Ansvar, plikter og rettigheter

Redigert:26.9.2023

Ved ryddeaksjoner er det viktig å være klar over hvilket lovverk som gjelder og hvilke krav som er relevant for strandrydding. I denne artikkelen finner du en oversikt over de viktigste lovene, og noen relevante bestemmelser.

Friluftsloven

Loven inneholder de viktigste reglene om allemannsretten, blant annet ferdselsrett og oppholdsrett. Sentralt for strandrydding er rett til fri ferdsel i utmark. Denne gir enhver rett til å ferdes til fots i utmark hele året, når det skjer hensynsfullt og med varsomhet. For innmark, som for eksempel dyrket mark, engslått og kulturbeite er ferdselsretten begrenset til deler av året. Det er lov å ferdes når marken er frosset eller snølagt, men ikke i tidsrommet fra 30. april til 14. oktober.

Strandsonen vil i de aller fleste tilfeller være definert som utmark og åpen for fri ferdsel . Det samme gjelder for landsetting og fortøyning av båt. Så lenge det er snakk om utmark har enhver rett til å dra i land båt på stranden for en kortere periode. Det er imidlertid ikke tillatt å bruke kai eller brygge uten eierens samtykke.

Når du rydder må du unngå skade på naturmangfoldet. Foto: Senter mot marin forsøpling

Naturmangfoldloven

Lovens formål er å verne om naturen og dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser. En av de viktigste bestemmelsene for strandrydding er den generelle aktsomhetsplikten som sier at alle skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet.

Du må gjøre deg kjent med gjeldende vernebestemmelser i de områdene hvor strandrydding skal foregå. Når du rydder må du gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet.

Forurensningsloven

Loven formål er å verne ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning. En av de mest sentrale bestemmelsene er plikten til å unngå forurensning. Loven er en rammelov, det vil si at den i mindre grad inneholder detaljerte bestemmelser, men åpner opp for at dette gis gjennom forskrifter.

De mest sentrale forskriftene er:

Forskrift om begrensning av forurensing (forurensingsforskriften)
Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften)
Forskrift om begrensing i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikaler og andre produkter (produktforskriften)
Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensing

Arbeidsmiljøloven

Formålet med arbeidsmiljøloven er blant annet å sikre et arbeidsmiljø som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger.

Loven gjelder for arbeidsforhold, og gjelder derfor i utgangspunktet kun der deltakelse på ryddeaksjoner skjer som en del av arbeidet. I disse tilfellene er arbeidstakerne beskyttet av lovens bestemmelse om arbeidsmiljø. Det får blant annet betydning for hvilke sikkerhetstiltak arbeidsgiver må sørge for ved ryddeaksjoner.

Når en arrangør utsetter frivillige for fare, kan frivillige ut fra en helhetsvurdering også anses som arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven. Derfor vil en aksjonseier ha ansvar for å forebygge at ulykker skjer under ryddeaksjoner. Aksjonseieren skal sikre at ryddeaktiviteten blir planlagt, organisert og utført i samsvar med kravene i arbeidsmiljøloven. Ved bruk av personer under 18 år stilles det strengere krav til risikovurderingen og de tiltakene som skal settes i verk. Disse skal ta hensyn til alder, erfaring og mulige farer.

Les mer om bruk av frivillige

Dyrevelferdsloven

Formålet med loven er å fremme god dyrevelferd, beskytte dyr mot farer, unødvendig påkjenninger og belastninger og øke respekten for dyr. Under ryddeaksjonen er det viktig å ta hensyn til dyr, og unngå å forstyrre dem og fugler. Hvis du kommer over dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, så skal du så langt som mulig hjelpe dyret. Du må varsle eier eller politi umiddelbart dersom det er et dyr fra dyrehold eller storvilt, som er skadet og trenger mer hjelp enn du kan gi.

Ta hensyn til dyreliv når du er ute og rydder. Foto: Senter mot marin forsøpling

Kulturminneloven

Loven har som formål å verne kulturminner og kulturmiljøer både som del av vår kulturarv og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning.

Det er forbud mot inngrep som kan skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte skjemme kulturminner eller fremkalle fare for at dette kan skje. Ved strandrydding må du derfor være ekstra på vakt hvis du skal rydde innenfor områder som har kulturminner eller kulturmiljøer. I forkant av hver ryddeaksjon må du undersøke om ryddeområdet faller inn under kulturminneloven. Loven gjelder også løse kulturminner som du kan komme over under en ryddeaksjon. Løse kulturminner skal vernes for skade, og finner skal snarest varsle politiet.

Småbåtloven, Sjøloven og Skipssikkerhetsloven

Småbåtloven

Lovens gjelder for båter med en største lengde på inntil 15 meter, og fritidsbåter med største lengde på 24 meter. Som for sjøloven vil bestemmelser om utrustning, krav til fører av båten og sertifikater være sentrale i forbindelse med transport av folk, utsyr og søppel.

Sjøloven

Sjøloven er en av de mest sentrale lovene innen sjøretten som er de rettsregler som angår skipsfart og sjøtransport. Lovens hovedområde er skip med en lengde på 15 meter eller mer. Småbåter med en største lengde på inntil 15 meter, og fritidsbåter med største lengde på 24 meter, reguleres av småbåtloven.

Noen av de viktigste bestemmelsene i sjøloven i forbindelse med strandrydding er reglene for transport av passasjerer og reisegods som er relevant ved transport av folk, utstyr eller avfall i forbindelse med en ryddeaksjon.

Det er viktig å være klar over lover og regler for ferdsel med båt, dersom du skal bruke båt under strandrydding. Foto: Senter mot marin forsøpling

Skipssikkerhetsloven

Loven skal trygge liv og helse, miljø og materielle verdier ved å legge til rette for god skipssikkerhet og sikkerhetsstyring, herunder hindre forurensning fra skip, sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og trygge arbeidsforhold om bord på skipet, samt et godt og tidsmessig tilsyn.

Lovens gjelder for norske skip uansett hvor de befinner seg og for utenlandske skip i norske farvann. For skip under 24 meter som brukes utenfor næringsvirksomhet gjelder ikke loven, men loven kan gi forskrifter, blant annet for skip som kan ha inntil 12 passasjerer.

Se Sjøfartsdirektoratets hjemmesider for mer informasjon om regelverket som berører fritidsbåter og skip.

Luftfartsloven og Motorferdselloven

Luftfartsloven

Ved bruk av droner under ryddeaksjoner er det viktig å være klar over regelverket. Det er den som bruker dronen som er ansvarlig for holde seg informert om hvilke regler som til enhver tid gjelder. Dersom du ikke overholder gjeldene regelverk, kan det medføre både bøter og andre sanksjoner.

Alle dronepiloter med en drone med kamera eller tyngre enn 250 gram registrere seg på Luftfartstilsynets flydrone.no.

Hos Luftfartstilsynet kan du lese mer om bruk av droner.

Motorferdselloven

I utmark og vassdrag er motorferdsel som utgangspunkt ikke tillatt med mindre særlig tillatelse er gitt av myndighet med hjemmel til dette. Dette omfatter også bruk av helikopter.

Slik tillatelse kan gis av kommunen gjennom lokale forskrifter eller etter søknad.

Motorferdsel i utmark vil kunne være aktuelt i forbindelse med transport av folk, utsyr og søppel samt ved bruk av tyngre maskiner til opprydding. I slike situasjoner må det undersøkes hvilke lokale regler som gjelder, eventuelt om det kan være aktuelt å søke kommunen som tillatelse.