Helse og sikkerhet for personell

Ansvar for helse og sikkerhet

Det er viktig å ivareta helse og sikkerhet til alle som deltar i strandryddeaksjoner. Målet er å gjennomføre strandrydding på en forsvarlig måte uten skader på personell. Risikoen for skader er avhengig av hvor man rydder, hvordan terrenget er, værforhold, hva slags type avfall man finner og hvem som deltar i ryddingen.

Arbeidsmiljøloven stiller krav til at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig, og at det ved planlegging og utforming av arbeidet skal legges vekt på å forebygge skader og sykdommer. Etter en helhetsvurdering kan frivillige også anses som arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven. Derfor vil en aksjonseier ha ansvar for å forebygge ulykker under ryddeaksjoner. Aksjonseieren skal sikre at ryddeaktiviteten blir planlagt, organisert og utført i samsvar med kravene i arbeidsmiljøloven.

Aksjonseier har ansvar for å:

• Forebygge ulykker
• Planlegge arbeidsoperasjoner, vurdere risiko og gjennomføre tiltak
• Vurdere behov for, og gjennomføre nødvendig opplæring
• Vurdere om arbeidstiden er slik at sikkerheten er ivaretatt
• Ta særlig hensyn til barn og ungdom

Deltakerne i en ryddeaksjon har ansvar for å:

• Være oppmerksom og forsiktig og ta vare på egen sikkerhet
• Følge informasjon som blir gitt om ryddingen
• Bruke hensiktsmessig klær og verneutstyr
• Ta med nok mat og drikke hvis det ikke blir utdelt

Å vurdere risiko

Tre enkle spørsmål er kjernen i en risikovurdering:

1. Hva kan gå galt?
2. Hva kan vi gjøre for å unngå dette?
3. Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene hvis det skjer?

Ved spesielt farlige, komplekse og uoversiktlige situasjoner eller når du er i tvil om sikkerheten er godt nok ivaretatt, kan det være behov for mer grundige risikovurderinger. Dette kan du gjøre ved å utføre en sikker jobb analyse (SJA).

Når du gjennomfører en SJA skal du gå systematisk og trinnvis gjennom alle oppgaver og vurdere risikoelementer knyttet til dem. Du skal også iverksette tiltak for å redusere risikoen når det er nødvendig. Du skal gjennomføre SJA før ryddeaksjonen. Som hjelpemiddel for å gjennomføre en SJA kan du bruke et standard SJA-skjema som du finner nederst i artikkelen.

Denne artikkelen handler om helse og sikkerhet for personell, men prinsippene for risikovurdering bør du også bruke til å vurdere andre typer risiko. For eksempel til å vurdere om rydding kan forstyrre dyr og fugler eller skade vegetasjon, kulturminner eller eiendom.

Spørsmål 1 - Hva kan gå galt?

Første spørsmål handler om å kartlegge farer og vurdere hvilke hendelser som kan oppstå under en ryddeaksjon. Når du skal vurdere hva som kan gå galt kan du bruke denne sjekklisten. Listen er ikke uttømmende, og hva slags farer og hendelser du bør vurdere vil variere mellom ulike ryddeaksjoner. Hensikten er å vurdere alle risikomomenter som er relevant for din ryddeaksjon.

Risikomomenter

Spørsmål 2 - Hva kan vi gjøre for å unngå dette?

Når du har fått oversikt over hva som kan skje, må du vurdere hva du kan gjøre for å unngå at det skal skje.

Dette er generelle forhold du bør ivareta:

• Sikker transport av personell
• God organisering av rydding
• Nødvendig opplæring og informasjon
• God kommunikasjon
• Riktig håndtering av farlig avfall
• Hensiktsmessig bekledning og verneutstyr
• Forsvarlig lagring og transport av avfall

Sikker transport av personell

Transport av personell kan foregå på ulike måter, til fots, med kjøretøy, med båt eller helikopter. Sørg for at all transport skjer i henhold til krav og regler som gjelder og at transportør kjenner til disse reglene. Sjøfartsdirektoratet forvalter regelverk som regulerer ferdsel på sjøen som gjelder både kommersiell båttransport og fritidsbåter.

Sjøvettreglene gir noen grunnleggende regler for hvordan du ferdes sikkert i båt. Sjøveisreglene er internasjonale regler som gjelder for alle som ferdes i båt og beskriver prinsipper for styring og seilas.

God organisering av rydding

Som aksjonseier bør du lage en plan for hvordan ryddingen skal organiseres og gjennomføres. I planleggingen må du ta hensyn til hvem som deltar i oppryddingen. Du må ta hensyn til om deltakerne er erfarne strandryddere som er vant til å ferdes i naturen og håndtere marint avfall, om det er barn og ungdom, eller om det er personer som ikke har deltatt på ryddeaksjoner tidligere.

I ulendt eller uoversiktlig terreng bør to og to personer ferdes og arbeide sammen. Ryddepersonell bør ha klær som er godt synlige eller ha på refleksvest.

I hver ryddeaksjon bør det være en sikkerhetsansvarlig som er tilgjengelig i tilfelle uønskede situasjoner. Ved en eventuell ulykke har sikkerhetsansvarlig hovedansvaret for å ta hånd om skadede personer, varsle om ulykken og sørge for transport av skadede personer.

Nødvendig opplæring og informasjon

Det er god praksis å gi en orientering om hvordan oppryddingen skal gjennomføres før oppstart av rydding. Orienteringen bør blant annet inneholde informasjon om hvor vi skal rydde, hva vi skal rydde, tidsplan, organisering, møteplass, håndtering av avfall, faremomenter, forholdsregler for å ivareta sikkerheten og varsling av hendelser.

God kommunikasjon

Feltarbeid kan foregå i områder uten mobildekning. Aksjonseier må vurdere behovene for kommunikasjon i forbindelse med aksjonen og hvilket kommunikasjonsutstyr som er nødvendig.

Det er god praksis å melde fra hvor man går når man deltar på ryddeaksjoner. Dette gir også aksjonseier mulighet til å ha oversikt over hvor ryddepersonell oppholder seg.

Riktig håndtering av farlig avfall:

Ved rydding kan du finne forskjellige typer farlig avfall som må håndteres forsvarlig avhengig av hva slags type avfall det er. Hvis du er i tvil om hva du finner og om det er trygt å plukke, skal du holde avstand og la gjenstanden ligge. Registrerer funnet med beskrivelse, lokalisering og gjerne med bilde av gjenstanden og varsle politiet om funnet.

Håndtering av ulike typer farlig avfall:

• Flytende væsker som spillolje, andre kjemikalier og giftige stoffer må du ikke tømme ut i naturen. Ikke åpne flasker for å sjekke hva den inneholder. Innholdet kan være giftig og du kan risikere å ikke få flasken tett etterpå. De skal fraktes i originalemballasje eller i annen egnet beholder og leveres som farlig avfall. Kontakt Giftinformasjonssentralen på telefon 22591300 ved behov.
• Nåler, sprøyter og andre spisse gjenstander kan du plukke forsiktig opp og legge i en tett beholder (flaske, kanne eller boks).
• Gassflasker skal du holde avstand til og la ligge. Registrer funnsted og varsle politiet.
• Eksplosiver, bombe- eller minelignende gjenstander skal du holde avstand til og la ligge. Registrer funnsted og varsle politiet.
• Bilbatterier bør ikke bli liggende i naturen. Unngå å bli eksponert for syre når du transporterer et batteri. Bruk for eksempel en plastbakke eller plastdunk.
• Ampuller skal du la ligge og holde avstand. Registrer funnsted og varsle politiet. Her finner du fakta om ampuller fra 2.verdenskrig.

Hensiktsmessig bekledning og verneutstyr

Ryddepersonell bør ha hensiktsmessig fottøy, bekledning og verneutstyr tilpasset forholdene og type aktivitet. Skoene bør ha god gripeevne og gi ankelstøtte.

Vurder også bruk av verneutstyr:

• Hansker (helst stikksikre)
• Solbriller eller vernebriller
• Redningsvest

I spesielle tilfeller kan det være aktuelt å bruke hjelm, hørselsvern eller redningsdrakt.

Forsvarlig lagring og transport av avfall

Det er viktig å ha en plan for transport av avfall fra ryddested til godkjent avfallsmottak.

Ved lagring av avfall på hentepunkt må avfallet oppbevares og sikres slik at det ikke blir spredt utover av vind, bølger eller dyr.

Vær forsiktig med å flytte store og tunge gjenstander. Disse kan registreres i Rydde slik at de kan bli hentet av andre med hensiktsmessig transportmiddel og utstyr.

Spørsmål 3 - Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene hvis det skjer?

Ulykker kan skje selv om risikoen er vurdert på forhånd og tiltak for å redusere risikoen er gjennomført. Derfor må du være forberedt på å håndtere hendelser og ulykker hvis de inntreffer.

Dette må du tenke gjennom før en ryddeaksjon:

• Varsling av ulykker
• Nød- og førstehjelpsutstyr
• Førstehjelp ved skader
• Transport av skadede personer

Varsling av ulykker

Hvis det skjer en alvorlig ulykke, skal du varsle til 113. Hvis du har installert appen Hjelp 113 på mobilen på forhånd kan du varsle raskt og effektivt. Du kan også kontakte Legevakten på 116117. Hendelser kan varsles på VHF kanal 16.

Hvis ryddeaksjonen foregår i områder uten mobildekning må dere ha med hensiktsmessig kommunikasjonsutstyr. Hensiktsmessig kommunikasjonsutstyr kan være VHF, satellittelefon eller inReach GPS-sender. Alle deltakere på ryddeaksjonen bør informeres om hvor dette kommunikasjonsutstyret befinner seg.

Hvis det skjer en ulykke, er det viktig å informere alle deltakerne på aksjonen om hva som har skjedd og tilstanden til de skadede. Dette er en av grunnene til at det er viktig å ha oversikt over personell som deltar i aksjonen for å kunne samle dem og gi felles informasjon om hendelsen.

Nød- og førstehjelpsutstyr

Aksjonseier må vurdere hva som er nødvendig å ha med av nød- og førstehjelpsutstyr for hver enkelt ryddeaksjon.

Aktuelt utstyr er:

• Førstehjelpsutstyr
• Kasteline
• Signalfløyte
• Kommunikasjonsutstyr
• Nødraketter
• Nødbivuakk/fjellduken
• Nødrasjoner med mat

Førstehjelp ved skader

I hver ryddeaksjon bør det være minimum en deltaker som har kompetanse i førstehjelp.

De viktigste prinsippene ved førstehjelp er:

• Sikre skadestedet
• Få oversikt og prioriter
• Varsle 113, 116117 eller på VHF kanal 16
• Sørg for frie luftveier
• Eventuelt start hjerte- lungeredning
• Stans større utvendige blødninger
• Legg bevisstløse i stabilt sideleie
• Hindre nedkjøling
• Gi psykisk støtte

Transport av skadede personer

Før aksjonen må aksjonsleder tenke gjennom hvordan skadede personer kan transporteres fra ryddestedet. Dette er spesielt viktig hvis aksjonen foregår i et område hvor det ikke er mulighet til å varsle og be om hjelp til transport.