Hopp til hovedinnhold
Person i oransje arbeidsklær rydder et tjern.

Helse og sikkerhet for ryddere

Redigert:26.9.2023

Det er viktig å ivareta helse og sikkerhet til alle som deltar på ryddeaksjoner. HMS har aksjonseier ansvar for å ivareta. Risikoen for skader er avhengig av hvor man rydder, hvordan terrenget er, værforhold, hva slags type avfall man finner og hvem som deltar på ryddeaksjonen.

Arbeidsmiljøloven stiller krav til at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig, og at det ved planlegging og utforming av arbeidet skal legges vekt på å forebygge skader og sykdommer. Etter en helhetsvurdering kan frivillige også anses som arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven. Derfor vil en aksjonseier ha ansvar for å forebygge ulykker under ryddeaksjoner. Aksjonseieren skal sikre at ryddeaktiviteten blir planlagt, organisert og utført i samsvar med kravene i arbeidsmiljøloven.

Aksjonseier har ansvar for å:

  • Forebygge ulykker
  • Planlegge arbeidsoperasjoner, vurdere risiko og gjennomføre tiltak
  • Vurdere behov for, og gjennomføre nødvendig opplæring
  • Vurdere om arbeidstiden er slik at sikkerheten er ivaretatt
  • Ta særlig hensyn til barn og ungdom

Deltakerne i en ryddeaksjon har ansvar for å:

  • Være oppmerksom og forsiktig og ta vare på egen sikkerhet
  • Følge informasjon som blir gitt om ryddingen
  • Bruke hensiktsmessig klær og verneutstyr
  • Ta med nok mat og drikke hvis det ikke blir utdelt

Å vurdere risiko

Personer står på en høyt berg som stuper rett ned i havet. Et stort garn ligger kveilet over berget lengre bort.Personer står på en høyt berg som stuper rett ned i havet. Et stort garn ligger kveilet over berget lengre bort.
Ferdsel i ulendt terreng innebærer risiko. Foto: Senter mot marin forsøpling

Å vurdere risiko er viktig for å ivareta helse og sikkerhet og forebygge ulykker under en ryddeaksjon. Du må tilpasse risikovurderingene ut fra hvilke farer som er relevante for den ryddeaksjonen du skal gjennomføre. Risikoen er forskjellig om det er en skoleklasse som skal rydde en strand i indre Oslofjord eller erfarne ryddere som rydder et utilgjengelig verneområde på kysten av Finnmark. Ved å vurdere risiko får du et bevisst forhold til hva som kan skje under din ryddeaksjon, og kan vurdere hvilke tiltak du må gjennomføre for å ivareta sikkerheten til deltakerne.

Tre enkle spørsmål er kjernen i en risikovurdering:

  1. Hva kan gå galt?
  2. Hva kan vi gjøre for å unngå dette?
  3. Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene hvis det skjer?

Denne artikkelen handler om helse og sikkerhet for ryddere, men prinsippene for risikovurdering bør du også bruke til å vurdere andre typer risiko. For eksempel til å vurdere om rydding kan forstyrre dyr og fugler eller skade vegetasjon, kulturminner eller eiendom.

Vind og bølger er risikomomenter. Foto: Senter mot marin forsøpling

Spørsmål 1 - Hva kan gå galt?

Første spørsmål handler om å kartlegge farer og vurdere hvilke hendelser som kan oppstå under en ryddeaksjon. Når du skal vurdere hva som kan gå galt kan du bruke denne sjekklisten. Listen er ikke uttømmende, og hva slags farer og hendelser du bør vurdere vil variere mellom ulike ryddeaksjoner. Hensikten er å vurdere alle risikomomenter som er relevant for din ryddeaksjon.

Risikomomenter

Grafisk illustrasjon av ryddepersonell i oransje bekledning.Grafisk illustrasjon av ryddepersonell i oransje bekledning.

Generelle forhold:

  • Forhold på ryddestedet
  • Kommunikasjon og samband
  • Vær-, vind- og bølgeforhold
  • Tidevannsforhold
  • Ryddepersonellets erfaring
  • Stikk og bitt
  • Mangel på mat og drikke
  • Førstehjelpsutstyr og -kompetanse
Grafisk illustrasjon av arbeidsbåt.Grafisk illustrasjon av arbeidsbåt.

Båttransport:

  • Transport av ryddere på sjøen
  • Er båtene egnet til din bruk
  • Av- og påstigning båt, ved kai, mellom båter, på ryddested, o.l.
  • Fortøyning av båter
  • Båtførers erfaring
  • Sikkerhetsutstyr om bord i båter
Grafisk illustrasjon av bekledning, jakke og sko.Grafisk illustrasjon av bekledning, jakke og sko.

Ferdsel i terreng:

  • Ferdsel i vanskelig terreng
  • Fallskader eller overtråkk
  • Personer kan bli borte
  • Person kan falle i vannet
Grafisk illustrasjon av en kanne med giftsymbol.Grafisk illustrasjon av en kanne med giftsymbol.

Opprydding:

  • Stikk- og kuttskader
  • Belastningsskader (ved å bære tungt eller dra løs ting)
  • Klemskader
  • Nedkjøling og forfrysning
  • Håndtering av store og tunge gjenstander
  • Håndtering av farlig avfall, f.eks. kjemikalier, spillolje, sprøyter, ampuller, spisse gjenstander, sprengstoff og evt. ukjent innhold
  • Akutt sykdom
Grafisk illustrasjon av søppelsekker.Grafisk illustrasjon av søppelsekker.

Transport og håndtering av avfall:

  • Forsvarlig lagring av avfall
  • Lasting av avfall til og fra båt
  • Forsvarlig transport av farlig avfall
  • Sjøtransport av avfall
  • Transport av avfall på land

Spørsmål 2 - Hva kan vi gjøre for å unngå dette?

Når du har fått oversikt over hva som kan skje, må du vurdere hva du kan gjøre for å unngå at det skal skje.

Dette er generelle forhold du bør ivareta:

  • Sikker transport av ryddere
  • God organisering av ryddeaksjon
  • Nødvendig opplæring og informasjon
  • Sikker kommunikasjon
  • Riktig håndtering av farlig avfall
  • Hensiktsmessig bekledning og verneutstyr
  • Forsvarlig lagring og transport av avfall

Sikker transport av ryddere

Transport av ryddere kan foregå på ulike måter, til fots, med kjøretøy, med båt eller helikopter. Sørg for at all transport skjer i henhold til krav og regler som gjelder og at transportør kjenner til disse reglene. Sjøfartsdirektoratet forvalter regelverk som regulerer ferdsel på sjøen som gjelder både kommersiell båttransport og fritidsbåter.

Sjøvettreglene gir noen grunnleggende regler for hvordan du ferdes sikkert i båt. Sjøveisreglene er internasjonale regler som gjelder for alle som ferdes i båt og beskriver prinsipper for styring og seilas.

God organisering av ryddeaksjonen

Som aksjonseier bør du lage en plan for hvordan ryddingen skal organiseres og gjennomføres. I planleggingen må du ta hensyn til hvem som deltar i oppryddingen.

Systematisk rydding av strand. Foto: Senter mot marin forsøpling

I ulendt eller uoversiktlig terreng bør to og to personer rydde sammen. Ryddere bør ha klær som er godt synlige eller ha refleksvest.

I hver ryddeaksjon bør det være en sikkerhetsansvarlig som har ansvar for HMS. Sikkerhetsansvarlig skal ha ansvar for at skadede personer blir tatt hånd om, at ulykker blir varslet og sørge for transport av skadede personer.

Nødvendig opplæring og klar og tydelig informasjon

Det er god praksis å gi en orientering om hvordan oppryddingen skal gjennomføres før oppstart av rydding. Orienteringen bør blant annet inneholde informasjon om:

  • hvor vi skal rydde
  • hva vi skal rydde
  • tidsplan
  • organisering
  • møteplass
  • håndtering av avfall
  • faremomenter, forholdsregler for å ivareta sikkerheten og varsling av hendelser

Sikker kommunikasjon

Feltarbeid kan foregå i områder uten mobildekning. Aksjonseier må vurdere behovene for kommunikasjon i forbindelse med aksjonen og hvilket kommunikasjonsutstyr som er nødvendig.

Det er god praksis å melde fra hvor man går når man deltar på ryddeaksjoner. Dette gir også aksjonseier mulighet til å ha oversikt over hvor ryddepersonell oppholder seg.

Riktig håndtering av farlig avfall

Ved rydding kan du finne forskjellige typer farlig avfall som må håndteres forsvarlig avhengig av hva slags type avfall det er. Hvis du er i tvil om hva du finner og om det er trygt å plukke, skal du holde avstand og la gjenstanden ligge. Registrerer funnet med beskrivelse, lokalisering og gjerne med bilde av gjenstanden og varsle politiet om funnet.

Marfo har sammen med Handelens miljøfond laget en bildeguide som viser ulike typer farlige gjenstander strandryddere kan komme over under rydding av marint avfall.

Ta i bruk bildeguiden for farlige gjenstander.

Hensiktsmessig bekledning og verneutstyr

Ryddere bør ha hensiktsmessig fottøy, bekledning og verneutstyr tilpasset forholdene og type aktivitet. Skoene bør ha god gripeevne og gi ankelstøtte.

Vurder også bruk av verneutstyr:

  • Hansker (helst stikksikre)
  • Solbriller eller vernebriller
  • Redningsvest

Ergonomi og riktig løfteteknikk

Vær forsiktig med å flytte store og tunge gjenstander. Det er viktig å bruke riktig løfteteknikk dersom du skal løfte tyngre gjenstander, eventuelt kan flere gå sammen om å fjerne tyngre gjenstander. Finner du gjenstander du ikke klarer å løfte ved hjelp av egen muskelkraft, kan du registrere disse i Rydde eller Rent hav slik at de kan bli hentet av aktører med tilgang på egnet utstyr.

Spørsmål 3 - Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene hvis det skjer?

Ulykker kan skje selv om risikoen er vurdert på forhånd og tiltak for å redusere risikoen er gjennomført. Derfor må du være forberedt på å håndtere hendelser og ulykker hvis de inntreffer.

Dette må du tenke gjennom før en ryddeaksjon:

  • Varsling av ulykker
  • Nød- og førstehjelpsutstyr
  • Førstehjelp ved skader
  • Transport av skadede personer

Varsling av ulykker

Hvis det skjer en alvorlig ulykke, skal du varsle til 113. Hvis du har installert appen Hjelp 113 på mobilen på forhånd kan du varsle raskt og effektivt. Du kan også kontakte Legevakten på 116117. Hendelser kan varsles på VHF kanal 16.

Hvis ryddeaksjonen foregår i områder uten mobildekning må dere ha med hensiktsmessig kommunikasjonsutstyr. Hensiktsmessig kommunikasjonsutstyr kan være VHF, satellittelefon eller inReach GPS-sender. Alle deltakere på ryddeaksjonen bør informeres om hvor dette kommunikasjonsutstyret befinner seg.

Hvis det skjer en ulykke, er det viktig å informere alle deltakerne på aksjonen om hva som har skjedd og tilstanden til de skadede. Dette er en av grunnene til at det er viktig å ha oversikt over personell som deltar i aksjonen for å kunne samle dem og gi felles informasjon om hendelsen.

Nød- og førstehjelpsutstyr

Aksjonseier må vurdere hva som er nødvendig å ha med av nød- og førstehjelpsutstyr for hver enkelt ryddeaksjon.

Aktuelt utstyr er:

  • Førstehjelpsutstyr
  • Kasteline
  • Signalfløyte
  • Kommunikasjonsutstyr
  • Nødraketter
  • Nødbivuakk/fjellduken
  • Nødrasjoner med mat

Førstehjelp ved skader

I hver ryddeaksjon bør det være minimum en deltaker som har kompetanse i førstehjelp.

De viktigste prinsippene ved førstehjelp er:

  • Sikre skadestedet
  • Få oversikt og prioriter
  • Varsle 113, 116117 eller på VHF kanal 16
  • Sørg for frie luftveier
  • Eventuelt start hjerte- lungeredning
  • Stans større utvendige blødninger
  • Legg bevisstløse i stabilt sideleie
  • Hindre nedkjøling
  • Gi psykisk støtte

Transport av skadede personer

Før aksjonen må aksjonsleder tenke gjennom hvordan skadede personer kan transporteres fra ryddestedet. Dette er spesielt viktig hvis aksjonen foregår i et område hvor det ikke er mulighet til å varsle og be om hjelp til transport.

Er det behov for en grundigere risikovurdering?

Ved spesielt farlige, komplekse og uoversiktlige situasjoner eller når du er i tvil om sikkerheten er godt nok ivaretatt, kan det være behov for mer grundige risikovurderinger. Dette kan du gjøre ved å utføre en sikker jobb analyse (SJA).

Når du gjennomfører en SJA skal du gå systematisk og trinnvis gjennom alle oppgaver og vurdere risikoelementer knyttet til dem. Du skal også iverksette tiltak for å redusere risikoen når det er nødvendig. Du skal gjennomføre SJA før ryddeaksjonen. Som hjelpemiddel for å gjennomføre en SJA kan du bruke et standard SJA-skjema som du finner nederst i artikkelen.

Hvis nettleseren din laster pdf uten bilder, klikk Avbryt og prøv igjen.