Marin forsøpling tar verken hensyn til landegrenser eller sårbar og verdifull natur. Avfall på avveie ender også opp i verneområder, hvor marin forsøpling utgjør en særlig trussel for natur og dyreliv.
Strandrydding kan skade de naturverdiene som både ryddingen og vernet skal beskytte. Derfor er det viktig å sjekke om området du skal rydde i er vernet, og eventuelt hvilke vernebestemmelser som gjelder for det enkelte området.
Verneformer
De fire viktigste verneformene i Norge er:
- Nasjonalpark
- Landskapsvern
- Naturreservat
- Marine verneområder
Nasjonalparker er store naturområder med særegne eller representative økosystemer. De kan også være landskap uten tyngre naturinngrep. De store verneområdene sikrer at samspillet i naturen ikke blir forstyrret, og de er en viktig del av arbeidet med å hindre at planter og dyr blir utryddet.
Landskapsvernområder er natur- eller kulturlandskap med stor økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi. Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart. Verneformen brukes ofte for å ta vare på kulturlandskap i aktiv bruk.
Naturreservater er den strengeste formen for områdevern etter naturmangfoldloven. Dette er områder som inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, representerer en bestemt naturtype, har en særlig betydning for biologisk mangfold, utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller har særskilt naturvitenskapelig verdi.
Marine verneområder opprettes for å beskytte marine verneverdier, eller slike verdier som er økologiske betingelser for arter som lever på land.
Kriteriene for å opprette marine verneområder er felles med kriteriene for naturreservater. I tillegg kan marine verneområder opprettes for å bevare særegne eller representative økosystemer uten tyngre naturinngrep. De kan også opprettes for å bevare økologiske funksjonsområder for en eller flere arter. Verneformålet kan gjelde enten sjøbunnen, vannsøylen eller overflaten, eller en kombinasjon av disse.
Begrenset ferdsel
Verneområder kan ha alt fra totalt ferdselsforbud og forbud mot all skade og ødeleggelse av vegetasjon, dyre- og fugleliv, til mindre innskrenkninger som ferdselsforbud i perioder, eller forbud mot forurensning og støy. Denne informasjonen er beskrevet i verneforskriften og forvaltningsplanen for det enkelte verneområdet.
Når skal du ikke rydde?
På visse tider av året kan det være ferdselsforbud i hele eller deler av verneområdet. Det er som regel om våren og på forsommeren, av hensyn til fugler som hekker. Enkelte områder er også spesielt viktig for fugler på trekk om høsten, eller til overvintring.
Hvor finner du informasjon?
- På Lovdata finner du forskrifter og vernebestemmelser for verneområder
- I Rent hav finner du oversikt over naturreservater og verneområder i kart
- Kystinfo og Miljøstatus er også gode verktøy for å finne ut hvilke hensyn du skal ta i ulike verneområder.
Hvis du er usikker på hvilke regler som gjelder, eller om en aktivitet eller et tiltak i et verneområde krever tillatelse, ta kontakt med forvaltningsmyndigheten for det aktuelle verneområdet. Dette kan være:
- Statens naturoppsyn (SNO)
- Nasjonalparkforvalter
- Statsforvalteren
- Kommunen eller lokal forvalter
Kan strandrydding være søknadspliktig?
Strandrydding er som hovedregel ikke søknadspliktig, men dersom du har tenkt å benytte spesielt utstyr eller rydde på et sted med ferdselsbegrensinger, kan strandrydding være søknadspliktig. Hvis du trenger å avklare om ryddeaksjonen trenger dispensasjon, må du kontakte forvaltningsmyndigheten. Det er ofte Statsforvalteren som har forvaltningsmyndighet, men i noen tilfeller er det delegert til en kommune eller et styre.
Hvis nettleseren din laster pdf uten bilder, klikk Avbryt og prøv igjen.
