Froan er Norges største vernede kystområde på grunn av sitt unike dyreliv, landskap og flora. Problemet er at den sårbare naturen er svært forsøplet. Ikke bare på overflaten, men noen steder også i tjern og jord.
Siden 2017 har Mausund feltstasjon ryddet kysten i Frøya kommune. Mye av ryddeinnsatsen er gjort i verneområdet Froan, hvor det er ferdselsforbud om sommeren. Ryddesesongen i verneområdet er derfor kort og intens, hvor vær, vind og store avstander påvirker effektiviteten.
Plasten som blir igjen etter rydding
På snart syv år har feltstasjonen fjernet 1100 tonn med forsøpling fra naturen. De har ryddet makroplast på overflaten, men det som ligger igjen er et mylder av småbiter i jordsmonnet og i tjern. Analyser av jordprøver fra utvalgte områder viser at det enkelte steder er over 70 prosent plast i jorda. Kjemiske analyser viser svært høye konsentrasjoner av tungmetaller og giftstoffer i tjern.
Kunna er en av øyene i Froan hvor det er registrert viktige naturtyper, men øya har også et plastproblem. Plast er grodd inn i vegetasjonen. Graver man lett i jorda kommer et mylder av plastbiter fram.
Spørsmålet er om plastforurensningen som blir igjen i tjern, vegetasjon og jordsmonn også bør fjernes. Kunnskapen om konsekvensene og verdien av å rydde nedgrodd plast og jordsmonn og tjern med mikroplast er mangelfull. Vil det hjelpe sårbar natur eller gjøre mer skade?
- Vi står overfor et faglig dilemma, der behovet for mer kunnskap er stort. Finnes det for eksempel en grenseverdi for når rydding bør igangsettes eller ikke igangsettes basert på plastkonsentrasjonen i jorda? En løsning er å gjennomføre småskala pilotprosjekt med økologisk overvåkning før og etter rydding, det vil gi oss viktig kunnskap om hvordan økosystemet responderer på ryddingen. Problemstillingen med plast i jordsmonnet er noe vi i Marfo ønsker å se nærmere på, sier Mads Homleid Busvold i Marfo.
Fangstarm for langtransportert søppel?
Forskning nasjonalt viser er at makroplast i liten grad er langtransportert, men stammer fra lokal og regional aktivitet. Erfaringen til Mausund feltstasjon er at forsøplingen de rydder skiller seg fra andre deler av kysten, ved at mer av søppelet kommer langveis fra. Svært mye av avfallet i Froan er sjøbasert. Det som er av husholdningsavfall, som flasker og emballasje, har sjeldent norsk opprinnelse. Spørsmålet er om mye av dette kommer med havstrømmene eller om det også stammer fra aktivitet i havet rundt Froan. Det er høy fiskeriaktivitet både lokalt og på fiskebankene utenfor Froan, og det er mye skipstrafikk langs kysten. Frøya kommune har en høy tetthet av oppdrettsanlegg i sine kystområder. Oljeplattformene Njord og Draug ligger også utenfor øygruppa.
- Det vi har observert i Froan, og det Mausund feltstasjon har erfart, er at det er mye internasjonalt søppel. Det er behov for å gjennomføre grundige analyser av avfallet for å få dokumentert dette. For å redusere forsøplingen i Froan må vi forebygge. Med mer kunnskap om kildene kan det settes inn forebyggende tiltak som gir effekt, sier direktør i Marfo, Ann-Helen Ernstsen.
Hvor mye marin forsøpling er ryddet i Trøndelag i 2023?
| Ryddet avfall (kg) |
| Sted |
|---|
| Senter mot marin forsøpling | Hentet 2/12/2024 |
