Hopp til hovedinnhold
Mengder av tau og trosser sammenfiltret

Redigert:30.5.2022

Senter mot marin forsøpling utredet i 2021 utslipp av makroplast fra fiskeri og havbruk. Nå er rapporten publisert og danner et godt grunnlag for senterets arbeid for å forebygge forsøpling fra sjøbasert kilder.

SALT og Nordlandsforskning har levert en rapport hvor de har gått gjennom et utvalg av vitenskapelig artikler og andre kilder til kunnskap fra Nord-Atlanteren og Arktis. Den viser at omfanget av sjøbasert forsøpling er betydelig. Fiskerirelatert avfall er en av de viktigste sjøbaserte kildene til plastsøppel i studieområdet, mens havbruksnæringen trolig står for store lokale utslipp av marin forsøpling (AMAP, 2017). Estimater rapporten viser til sier at flere hundre tonn havner i havet hvert år fra sjøbaserte kilder, og kun en liten andel blir ryddet opp. Det er også stor sannsynlighet for at mesteparten av plastsøppelet befinner seg på havbunnen og bare en liten andel på strender og i havoverflaten (Haarr et al., 2019).

Forsøplingen fra fiskeri er stor i Arktis. Her fra Kiepertøya på Svalbard.

Stort behov for harmonisering av data

Det finnes mindre data tilgjengelig for å beskrive utslipp av makroplast fra havbruksnæringen enn fra fiskerinæringen. Det rapporten viser er at kildegrunnlaget er mangelfullt, fordi mye avfall som kan stamme fra flere sjøbaserte kilder blir i kartlegging og registrering lagt inn som fiskerirelatert, selv om kilden kan være havbruk eller andre næringer.

Dette er en av grunnene til at rapporten er tydelig på at det er et stort behov for harmonisering av data for å kunne få sikrere kunnskap om kilder, omfang og årsak når det gjelder makroplast fra fiskeri og havbruk.

– Vi må jobbe videre med hvordan vi kan sikre et bedre datagrunnlag, men rapporten viser også at vi har nok kunnskap til å ta tak og gjennomføre tiltak, fordi dette er forsøpling som pågår og ikke bare gamle synder, sier Maria Antonsen, som har ledet utredningsarbeidet i Senter mot marin forsøpling.

Alle kan ta en rolle for å redusere sjøbasert forsøpling

Rapporten har gjennomgått forebyggende prosjekter, som blir presentert i en oversikt vedlagt rapporten. Den viser at de fleste tiltak og prosjekter involverer sjøbaserte næringer i arbeidet, men at få av prosjektene er drevet frem av næringene selv. I regionale og internasjonale handlingsplaner og rammeverk er det noen temaer som går igjen:

  • Bevisstgjøring
  • Ordninger for avfallsmottak i havn
  • Rapporteringssystemer for tap av redskap
  • Merkingssystemer for fiskeredskaper
  • Økt samarbeid over landegrenser
I nord blir det ryddet mye sjøbasert forsøpling. Her fra ryddeaksjon utenfor Hammerfest.

Rapporten fremhever også at Fiskeridirektoratets handlingsplan har gode tiltak og virkemidler, og at mange av prosjektene som utredningen har sett på bygger opp under arbeidet handlingsplanen legger opp til. Et spennende funn er også at mange av tiltakene som gjennomføres i dag og som kan utvides med god effekt handler om bevisstgjøring og endring av praksis og systemer om bord eller på merdekanten.

- Alle aktører som utfører aktivitet på havet har en viktig rolle for å redusere utstyr, redskaper og plast på avveie fra sin næring og i sin arbeidshverdag. Vi har et ansvar sammen for å ta i bruk den kunnskapen som er samlet og se til erfaringene ulike prosjekter har hentet inn. Slik kan alle bidra med å gjennomføre gode tiltak, små og store, som vil redusere sjøbasert forsøpling, i morgen og i årene fremover, sier Maria Antonsen ved Senter mot marin forsøpling.

Se webinaret om rapporten fra 2021:

Vil du vite mer om sjøbaserte kilder?

Gå til vår temaside