Hopp til hovedinnhold
Kartbilde med Andøya og havområdene rundt med dybderelieff og visning av satte bruk og tapte redskaper.

Redigert:15.11.2022

Tre verktøy. Et spektakulært geologisk sted med et rikt naturmangfold og høy fiskeriaktivitet. Og en forsøplet strand. Hva kan datahavet vi har fortelle oss om Bleiksdjupet, tapte redskaper og forsøpling langs strendene på yttersiden av Andøya?

Senter mot marin forsøpling har siden etableringen i 2018 jobbet med å utvikle digitale verktøy for opprydding av marin forsøpling og samle data om marin forsøpling fra relevante aktører på ett sted. Det stedet er blitt til det digitale arbeidsverktøyet Rent hav, som er utviklet for alle som jobber med marin forsøpling i Norge. I Rent hav blir data fra befaringer, ryddeaksjoner og observasjoner registrert. Verktøyet blir også brukt til å planlegge og gjennomføre ryddeaksjoner. Rent hav er i tillegg databasen for det frivillige ryddere registrerer i Rydde.

I Rent hav er mye av ryddeaktiviteten i Norge lagt inn i kartet, sammen med nyttig informasjon om natur, miljø og aktivitet langs kysten. Sjekk ut Rent hav med eller uten bruker:

Erfaringer fra en rekvik

Kysten fra Andenes og forbi Bleik helt nord på Andøya er kjent for sine vakre sandstrender og råskjærte fjell. På disse strendene har det vært gjennomført flere ryddeaksjoner fra 2016 og fram til i dag og dataene fra aksjonene er samlet i Rent hav. I 2021 startet Handelens Miljøfonds prosjekt Rydd Norge en storstilt opprydding av yttersiden av Andøya. Et av ryddeområdene var Rekvika, og stedets navn holdt hva det lovet. Rekvika var et svært forsøplet område, det var krevende å rydde og like krevende å komme seg dit for ryddeaktøren LoveMar, som skrev dette i sin rapport fra aksjonen:

I Rekvika ble det funnet ca. 40 kubikk med marint avfall. Vanvittige mengder! Avfallet var i all hovedsak plast og absolutt mest fra fiskeri og litt fra havbruk.

Ryddeaksjonen i Rekvika fortalte en lik forsøplingshistorie, som dataene fra ryddeaksjonene som var gjennomført tidligere på yttersiden av Andøya. Mye av søppelet var fra fiskeri. Plasten var porøs og var i ferd med å gå i oppløsning under gråslitte stokker av rekved. Det tyder på at en del av avfallet hadde ligger der over tid. I alt ryddet Rydd Norge 10 tonn marint avfall i Rekvika.

FiskInfo – fiskernes verktøy om bord

Barentswatch sin kartløsning FiskInfo er en tjeneste hvor fiskere registrerer redskaper i bruk i kartplotteren om bord. Det gjør at FiskInfo gir fiskere og alle tilgang til informasjon om hvor det er garn, line, teiner og andre redskaper aktive i havet. Delingen bidrar til å forebygge tap og brukskollisjoner.

Øyeblikksbilde fra FiskInfo, som viser aktive bruk utenfor Andøya og tapte bruk. Bildet viser at fiskeriaktivitet er størst rundt Bleiksdjupet og at tettheten av tapte redskaper også er større der enn i resten av havområdet i kartbildet.

I 2022 la Barentswatch inn en ny funksjon i FiskInfo. Nå kan fiskere også rapportere inn tapte redskaper direkte til kartet, hvor tapte redskaper dukker opp som spøkelsesikoner. Alle tapte redskaper er synlige for brukerne av FiskInfo, og ble høsten 2022 et offentlig kartlag i FiskInfo. Informasjonen fiskerne deler i kartet forebygger nye tap ved å hindre kollisjon mellom tapte redskaper og redskaper i bruk under aktivt fiske. Et eksempel er trål.

«Spøkelsene» i kartet gir et bilde av omfanget av tapte redskaper i norske havområder. FiskInfo gir også Fiskeridirektoratet og Kystvakten kartfestet informasjon om hvor de skal lete etter tapte redskaper for å fjerne dem når fiskerne selv har gitt opp søket. Tapte redskaper er nødvendigvis ikke ødelagte redskaper og blir ofte returnert til eieren, som kan ta dem i bruk igjen.

Ut å rydde spøkelser

Siden 80-tallet har Fiskeridirektoratet gjennomført ryddetokt for å fjerne tapte redskaper fra fiskefeltene langs kysten. Siden da har over 1000 tonn tapte redskaper blitt fjernet fra havbunnen. Grunnen til at norsk forvaltning har lagt til rette for å rydde tapte redskaper ligger i lovverket. Det er ikke forbudt etter forurensningsloven å miste fiskeredskaper under aktivt fiske, men med det følger det plikter. Fiskere må søke etter redskaper de taper. Hvis de ikke finner redskapet, eller søk ikke er mulig, er de forpliktet til å melde fra. Hvis Kystvakten har ressurser til å gjennomføre søk blir det gjort. Hvis ikke er neste tiltak på listen Fiskeridirektoratets tokt hvert år. Bare i 2022 ble 1128 garn av ulike typer fjernet. Nesten 60.000 meter med line og tau ble fjernet og 204 teiner. I Fiskeridirektoratets kartløsning Yggdrasil er tapte og rydda redskaper fra 2017 og fram til i dag lagt inn som et eget kartlag.

Spøkelsesfiske er en av de meste skadelige formene for marint avfall, fordi de tapte redskapene fortsetter å gjøre det de er designet til, å fange fisk og sjømat. Fiskeridirektoratet har i sin handlingsplan mot marin forsøpling en rekke tiltak for tapte redskaper, der det å forebygge tapte redskaper legges vekt på. Kanskje vil spøkelsesfiske i norske farvann i fremtiden være så redusert gjennom lovverk, merking og gode systemer at opprydding i mindre grad er nødvendig.

Fiskeridirektoratet på ryddetokt høsten 2022. I øyeblikksbildet fra FiskInfo er det tydelig at fartøyet søker der spøkelsesikonene viser tapte redskaper i kartet.

Datahavets forebyggende muligheter

Informasjonen Rent hav samler i sin database gir informasjon om kilder og trender, som igjen kan underbygge hvor det er viktig å sette inn tiltak. FiskInfo er en kartløsning som i seg selv forebygger tap ved å gi fiskere informasjon som kan forhindre brukskollisjon. Karttjenesten gir også et bilde av omfanget av tapte redskaper i Norges havområder. Det kan føre til økt bevissthet om problemet og gi data over tid om hvor det er høyere risiko for tap og hvilke redskapstyper som går mest tapt.

Yggdrasil viser også at opprydding bidrar til å gjøre havet renere. Datahavet Rent hav, FiskInfo og Yggdrasil henter inn blir ikke bare liggende i en database, men er tilgjengelig gjennom kartverktøyene som viser dataen. Det åpner for muligheter for å se sammenhenger som kan analyseres og bidra til ny kunnskap, eller synliggjør behovet for å hente inn mer kunnskap. Datahavet viser også sammenhengen mellom aktivitet og forsøpling og øker bevisstheten om miljøproblemet marin forsøpling. Kartverktøyene viser også data om fiskeriaktivitet og naturverdier, som viser hvor viktig ressursene i havet er utenfor Andøya. I juni 2022 lanserte Norges fiskerlag sin egen handlingsplan mot marin forsøpling, som viser at næringen tar marin forsøpling på alvor og deres mål er å stoppe tilførselen av fiskerirelatert plastavfall til havet.

Artikkelen er basert på foredraget “Management tools and actions increasing awareness and preventing lost fishing gear​”, som Marfos Ragnhild Nyland holdt under 7IMDC i Busan, Sør-Korea i september 2022.

Takk til LoveMar for video og bilder i artikkelen.