Hopp til hovedinnhold

Redigert:8.3.2022

Det er beregnet at det er mellom 75-199 millioner tonn plast i havet. Uten nødvendige tiltak for å redusere omfanget kan mengden tredobles fram til 2040.

I perioden mellom 1950 og 2017 ble det produsert anslagsvis 9200 millioner metriske tonn med plast i verden. Av disse har nærmere 7000 millioner tonn endt opp som avfall. Forskere har estimert at plastavfall som ender opp i havet fra mennesker som bor nærmere enn 50 km fra kysten, utgjør mellom 4.8 millioner til 12.7 millioner tonn hvert år.

Flere forskere har beregnet at det samlede volumet av plast i havet er mellom 75-199 millioner tonn. Produksjonen av plast vil trolig fortsette å øke i årene fremover, og uten nødvendige tiltak for å redusere tilførselen av plast til naturen, forventes det at mengden vil kunne tredobles fram mot år 2040 (sammenlignet med tall fra 2016). Historiske estimater av volum og vekt av plast har vært basert på mengden avfall hver innbygger skaper, og hvor stor andel av avfallet som er plast.

Usikre påstander om omfang og kilder

I 2016 presenterte en rapport påstanden om at det i 2050 vil være mer plast enn fisk i havet målt i vekt, dersom verdenssamfunnet ikke tar nødvendige grep for å stoppe tilførselen av plast. Det fikk stor oppmerksomhet i media, men det har i ettertid blitt sådd tvil om påstanden. Det skyldes blant annet at det er stor usikkerhet knyttet til metoden for å estimere både mengden fisk i havet og mengden plast som tilføres. En annen påstand som har vært mye omtalt er at 90% av forsøplingen i verdens hav kommer fra kun ti elver. Påstanden kan gi inntrykk av at de ti elvene bidrar med 90% av all plasten som tilføres havet, noe som ikke er riktig. Det som er riktig, er at 90% av plasten som føres med elver, kommer fra disse ti elvene. Plast som ender opp i havet havner der på en rekke ulike måter, enten dumpes den direkte, føres med vinden fra land eller mistes i forbindelse med skipsfart, fiskeri eller annen aktivitet til havs. Elver bidrar likevel til å føre betydelige mengder plast fra land og ut i havet.

Vil du sjekke ut flere påstander? Det kan du gjøre her.

Det meste av søpla ender på havbunnen

Det er gjennomført kartlegging av marin forsøpling på havoverflaten, i vannmassene og på havbunnen langs norskekysten og i Barentshavet. I en studie som ble publisert i 2018, har forskere kartlagt marin forsøpling i Barentshavet i perioden fra 2010 til 2016. I denne perioden ble det registrert funn av marin forsøpling i forbindelse med fiske med bunn trål, pelagisk trål i de øvre delene av vannmassene samt registrert funn av flytende marint avfall i havoverflaten. Marint avfall observeres i hele Barentshavet, og faktorer som avfallets tetthet, havstrømmer og dybde er sentrale for hvordan avfallet distribueres i vannsøyla. Plast var den dominerende avfallstypen i forhold til antall observasjoner, og basert på funnene i studien ble det estimert at gjennomsnittlig mengde plast i de øvre 60 m av Barentshavet var på 0.011mg/m3 og 2.9 kg/km2 på havbunnen [3]. Det er krevende å estimere mengden forsøpling i det åpne hav, og det er knyttet stor usikkerhet til dataen i slike observasjoner. Likevel er det mye som tyder på at mesteparten av forsøplingen finnes på havbunnen, og at det kun er en liten andel av avfallet som finnes i havoverflaten eller som driver i land på strendene langs kysten.

Vil du vite mer om plast i havet?

Gå til Marfos temaside