Plast i havet
Marin forsøpling er avfall og gjenstander som har kommet på avveie og havnet i havet, og er et omfattende miljøproblem med konsekvenser for havet. Plast er det materialet som dominerer forsøplingen av havet og marin forsøpling er i hovedsak plastforsøpling.
De tre typene marin forsøpling
Marin forsøpling eksisterer langs kysten, på havbunnen og i havet. På verdensbasis er det anslått at det havner 9 – 14 millioner tonn plast i havet hvert år, men det foreligger ikke et presist globalt estimat. Det som er sikkert er at den samlede mengden plast i havet er omfattende, og problemets omfang og påvirkning er godt vitenskapelig dokumentert.
Hvor mye plast er det i havet?
FN viser i sin rapport «From pollution to solutions» fra 2021 at det er estimert å være mellom 75-199 millioner tonn plast i havet.
Hvor kommer plasten i havet fra?
Plasten i havet kommer fra flere kilder. Den kan komme fra den overfylte søppelboksen på et offentlig sted, fra sneiper på gata eller fra tap av utstyr, dårlig avfallshåndtering eller dumping av avfall i havet.
Mye av forsøplingen som registreres på norske strender er lokal, enten fra land eller fra sjø. Store deler av forsøplingen langs norske strender kommer derfor fra norske kilder og i mindre grad fra andre land. En del internasjonalt avfall kan i enkelte tilfeller være dumpet eller mistet fra internasjonal skipstrafikk, fiskeri eller havnæringer eller komme med havstrømmer til kysten vår.
Det er regionale og lokale forskjeller i kildesammensetningen i Norge, hvor næringsaktivitet, geografisk plassering av ryddeområdet og andre faktorer spiller inn. Et eksempel er rundt Oslofjorden, hvor ytre Oslofjord med sine åpne kystområder har en større andel avfall fra sjøbaserte kilder i motsetning til indre Oslofjord, hvor landbaserte kilder dominerer.
Landbaserte kilder
Sjøbaserte kilder
Strandrydding
Et av de viktigste tiltakene vi har mot marin forsøpling er strandrydding.