Hopp til hovedinnhold
Skip med blått skrog i Svolvær havn.

Tiltak mot marin forsøpling fra skipsfart

Redigert:17.4.2023

Det er flere tiltak som aktivt jobber med å forebygge forsøplingen fra skipsfart gjennom bedre systemer, ny kunnskap og endringer av regelverk.

Forebyggende tiltak

  • IMOs miljøkomité (MEPC vedtok i 2018 en handlingsplan mot plastforsøpling fra skip. Bakgrunnen for dette arbeidet bunner i at selv om reguleringene er på plass gjennom lovverk, konvensjoner og internasjonale avtaler, foregår det fortsatt utslipp fra skip som blant annet fører til plastforsøpling. Planen inneholder løsninger på kort og lang sikt.
  • Norge har vært med å foreslå at plastpellets skal regnes som et skadelig, forurensende stoff under IMOs The International Maritime Dangerous Goods (IMDG) Code. Det vil føre til strengere krav til pakking av denne type råmateriale. Bakgrunnen er utslipp av plastpellets nasjonalt og internasjonalt, som har ført til omfattende plastforurensning.
  • World Shipping Council har sammen med EU lagt frem et forslag til IMO’s Maritime Safety Committee (MSC) om å utvide rapporteringskravet for konteinertap. I dag gjelder rapporteringskravet kun tap av kontainere som inneholder farlig eller forurensende materiale.
  • IMOs Safety of Life at Sea (SOLAS) stiller i dag krav til lasting og sikring av kontainere på lasteskip. Her stilles det blant annet krav til at all last blir kontrollveid før skipet blir lastet for å forhindre ulykker og kontainertap, som resultat av feil rapportering av vekt.

Gode eksempler på prosjekter og kunnskapsinnhenting

  • Norge, IMO og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) opprettet i 2019 prosjektet Glo-Litter Partnerships. Prosjektet bistår utvalgte land i utarbeiding av regelverk og handlingsplaner for å redusere marin forsøpling fra maritim industri og ser på nye løsninger for å redusere marin forsøpling.
  • Studier bidrar til å utvide forståelsen av årsakene til kontainertap. Et eksempel er prosjektet Top Tier, som har lagt frem en plan for hvordan mannskap kan planlegge, gjenkjenne og håndtere parametrisk resonans, som er en sjelden, men spesielt farlig trussel mot moderne containerskip, fordi det påvirker skipets stabilitet.
  • Pilotprosjektet «Cicular Rope» jobber for å forlenge levetiden til fortøyningstau, gjennom blant annet å bidra til en bedre og mer tilgjengelig informasjonsflyt i tauindustrien.
  • Start-upen «Sensorita» jobber med å effektivisere avfallhåndtering på land ved hjelp av sensorteknologi. Slik teknologi kan forhindre forsøpling i havner på grunn av overfylte konteinere.
  • Aktører i cruiseindustrien bidrar i dag med å formilde kunnskap om forsøplingsproblemet til gjester om bord, til oppryddingsarbeid av forsøpling på strender som besøkes og til samarbeid med forskere og lokale aktører for å øke bevisstheten og kunnskapen om marin forsøpling. Et eksempel på dette er AECOs Clean Seas Prosject

Nasjonalt og internasjonalt regelverk

Alle skip som ferdes eller opererer ute på sjøen må handle i tråd med regelverket utformet av den internasjonale sjøfartsorganisasjonen, IMO. «Den internasjonale konvensjonen til forhindring av marin forurensning fra skip» (MARPOL 73/78) stiller blant annet krav til avfallshåndtering om bord og i havn. Den forbyr også all form for dumping av plast på sjøen. Konvensjonen er innført i norsk lovverk gjennom Skipssikkerhetsloven.

London-konvensjonen har som formål å beskytte havmiljøet og gjennomføre praktiske tiltak for å bekjempe havforurensning. Den forbyr dumping av plast og annet syntetisk materiale på sjøen. Konvensjonen ble inngått i 1972 og trådte i kraft i Norge i 1975. I 1996 ble det enighet om å modernisere konvensjonen gjennom avtalen London Protocol. Den legger større vekt på føre-vår-prinsippet og forbyr all type dumping av avfall på havet, med unntak av enkelte typer avfall («the reverse list»).

Forurensningsforskriften

Forurensningsforskriften er hjemlet i forurensningsloven og omfatter krav til avfallshåndtering fra skipsfart.

Forskriften regulerer at avfall og lasterester fra skip blir levert i havn, samtidig som den stiller krav til at det finnes tilfredsstillende mottaksordninger for dette i norske havner. Selv om regelverket er på plass, er det behov for å forbedre avfallshåndtering i norske havner. Miljødirektoratet og Sjøfartsdirektoratet har foreslått flere skjerpende krav til endringer i forurensningsforskriften når det gjelder levering og mottak av avfall fra skip. Endringene er kommet i forbindelse med det pågående arbeidet med å innføre EUs nye skipsavfallsdirektiv i Norge.

Portalen SafeSeaNet gir oversikt over skipstrafikk i EUs havområder. Her rapporterer mannskapet om bord mengde og type avfall som skal leveres i havn. I Norge er det Sjøfartsdirektoratet, som har tilsynsmyndighet og holder oversikt over at skipene rapporterer avfall om bord og at det leveres i havn.