Plastpellets har en unik evne til å tiltrekke seg miljøgifter. Den får også konsekvenser for livet i havet, fordi mange arter forveksler den med mat.
I havet kan plastpellets forveksles med mat i form av fiskeegg for små fisk, sjøfugl og andre marine dyr. Konsekvensen av dette er at fisk eksempelvis får innvendige sår og skader, tror at den er mett og slutter å spise mat. Fisken får også i seg ulike typer miljøgifter som kan forårsake ytterligere skade. For dyr som lever i og av havet kan plastpellets derfor føre til sult og mulig død. Det er så langt påvist at 220 marine arter inntar plastpellets, og det er stor sannsynlighet for at dette tallet vil øke.
Potensielle langtidskonsekvenser
Pellets i strandsonen har flere langtidskonsekvenser. Det har en direkte innvirkning på strandsonen som en rekreasjonsplass for oss mennesker. Indirekte har plastpellets effekt på økosystemet gjennom at sandens sammensetning forandrer seg. Dette fører til en annen temperatur i sanden når plast blir en del av den.
En negativ effekt som er påvist, er dårligere vekst for vegetasjon. Plastpellets brytes også sakte ned i mindre og mindre biter og inneholder ofte skadelige miljøgifter (Sintef 2020). Det å rydde opp plastpellets er også svært krevende. Det er umulig å fjerne alt. Ved utslipp blir derfor mye av pelletsene værende igjen i havet.
Fikk utslippet i Norge 2020 konsekvenser for det marine miljøet?
Havforskningsinstituttet har analysert mageinnholdet i fiskeyngel i de berørte områdene av utslippet i februar 2020. Det ble ikke funnet plastrester i noen av fiskene, og sannsynligheten for at utslippet har påvirket noen av disse fiskeartene i området er liten (HI, 2020). Det har også blitt analysert mageinnhold fra ærfugl fordi det var en høyere vinterdødelighet i 2020. Kun 4 % av de undersøkte fuglene hadde en liten mengde med plast i magen, og det konkluderes derfor med at plastpellets ikke har skyld i denne hendelsen ifølge NINAs rapport 1820, 2020.
Ny rapport om utslippet ved Sri Lanka
I mai 2021 tok det store lasteskipet X-Press Pearl fyr utenfor Sri Lanka. Milliarder av plastpellets endte opp i havet, og konsekvensene var alvorlige for det marine miljøet og lokalsamfunnet. Skipet var lastet med 1680 tonn plastpellets, og det er fortsatt ukjent hvor mye av dette som havnet i havet, men mye tyder på at dette er det største utslippet i historien. Etter utslippet er det dokumentert plastpellets i fiskens gjeller, påvirkning i hormonsystem, immunsystem og blokkering av gjeller- og mage-system. De toksiske effektene påvirker ikke kun dyr, men også mennesker.
Flere uker etter ulykken ble det gjort analyser av plastpelletsene. Det viser seg at plastpellets har en unik evne til å tiltrekke seg andre miljøgifter. Hvis man klarer å rydde opp plastpellets vil man også få med seg andre miljøgifter som er skadelig for naturen. I forbindelse med brannen på lasteskipet ble også noe av plasten smeltet om til klumper av plastpellets. Konsentrasjonen av miljøgifter var opptil hundre ganger høyere i disse plastklumpene enn i plastpellets.
Konsekvensene etter ulykken var ikke bare store for livet i havet, men hadde også stor påvirkning på lokalbefolkningen. Opptil 7000 familier mistet sitt inntekstgrunnlag, fordi ingen ville kjøpe fisken de fisket. Dette viser at akutt plastforurensning ikke bare påvirker livet i havet. Akutt plastforurensing har også samfunnsøkonomiske konsekvenser.
Her finner du rapporten hvis du vil vite mer om utslippet:
