En ryddeaksjon skal ha en positiv effekt på miljøet, og ikke føre til unødvendig skade eller forstyrrelser. For å få det til må du gjennomføre en miljøvurdering for hver ryddeaksjon.
Varsom ferdsel
Allemannsretten gir vide muligheter for bruk av utmarksområder, men du kan ikke rydde når, hvor og hvordan du vil. Som aksjonseier er det viktig at du har kunnskapen du trenger til å ferdes varsomt, så ønsket om å gjøre noe godt for naturen ikke virker mot sin hensikt.
Friluftsloven stiller krav om hensynsfull og varsom ferdsel, og dette gjelder også ryddeaksjoner. Naturmangfoldloven har en generell aktsomhetsplikt som enkeltpersoner, bedrifter, organisasjoner og offentlige organer må følge. For ryddere vil plikten blant annet innebære å opptre aktsomt, gjøre seg kjent med naturverdiene som kan påvirkes under ryddeaksjonen, og gjøre det som trengs for å unngå at ryddeaktiviteten påfører skade på naturmangfoldet.
Målet med en ryddeaksjon er å etterlate naturen i bedre tilstand enn før ryddingen, med få spor etter aksjonen.
Er naturen i ryddeområdet verdifull?
Du bør hente inn kunnskap om naturen der du vil rydde, før du begynner. Fugler, dyr, geologi, vegetasjon og landskapet har en verdi i seg selv, men enkelte arter og naturtyper er mer sårbar enn andre. Dette gjelder spesielt dyr, vegetasjon og fugler som er utrydningstruet. Et vernet område, som naturreservater, nasjonalparker og landskapsvernområder, har ofte sårbar natur og er ansett som viktige for naturmangfoldet. De er synlige i flere nasjonale karttjenester, som henter data fra Naturbase. Informasjon om naturtyper, verneområder og sårbare arter finner du i Rent hav.
Ryddeaksjon i hekke- og yngletiden
Dyr og fugler er sårbare i hekke- og yngletiden om våren og sommeren. Så tenk gjennom om du trenger å gjennomføre ryddeaksjonen da eller om du kan legge aksjonen til en annen tid på året.
Er det et verneområde med ferdselsforbud, er det ulovlig å rydde i denne perioden. I andre områder kan du rydde, men vis alltid hensyn.
Artsdatabanken inneholder verdifull informasjon om arter i Norge. Dersom du er i tvil om du bør rydde i hekke- og yngletiden, kan du kontakte Statsforvalteren eller Statens Naturoppsyn.
Skal vi hale og dra, grave og spa eller la det være?
Noe avfall kan sitte fast, være nedgravd i sand eller være delvis overgrodd av vegetasjon. Det å grave, hale og dra i søppel som ligger nedgravd, kan få konsekvenser for vegetasjonen som bruker lang tid på å reetablere seg. Da må du tenke gjennom hvor stort inngrepet blir, i forhold til hvor mye søppel du får fjernet. I en del tilfeller er dette også forbudt.
Langs kyst og elveløp er vegetasjonen også med på å binde jordsmonnet. Ved å grave fram og ta bort vegetasjon for å fjerne forsøpling, kan landskapet bli mer utsatt for erosjon fra bølger, nedbør, bekker og elver. Det er også viktig å ha sjekket at det ikke er registrerte kulturminner i området.
Tenk over dronebruk
Droner er et effektivt redskap for å kartlegge forsøpling, men kan forstyrre fugle-, dyre- og friluftsliv. Derfor er hensynsfull og varsom bruk av drone viktig. Hekke- og yngletida er en sårbar tid for livet i naturen, og støy fra en drone kan få konsekvenser for dyreliv. Du bør derfor tenke gjennom om bruk av drone er nødvendig. I verneområder er bruk av droner ofte begrenset, og i noen tilfeller forbudt. Da må du få dispensasjon for å fly drone. Her finner du regler og retningslinjer for kommersiell bruk av drone og bruk av hobbydrone.
Motorisert ferdsel
Motorferdsel i utmark er som hovedregel ikke lov i Norge, og det gjelder blant annet ATV, minigravere og traktor. Hvis det er behov for å bruke dette i en ryddeaksjon for å frakte avfall eller fjerne avfall må du søke om dispensasjon eller tillatelse fra kommunen på forhånd. Hvis dere bruker båt under ryddeaksjoner, er det viktig å overholde ferdselsforbud i verneområder ved ilandstigning. Du kan finne mer informasjon om hvilke hensyn du må ta og begrensninger for båttrafikk i sjøkart.
Hvis nettleseren din laster pdf uten bilder, klikk Avbryt og prøv igjen.
