Hopp til hovedinnhold
Fuglefjell med havsuler og reir med turkise og oransje taustumper og redskapsrester.

Redigert:22.6.2022

Taustumpen er kanskje liten, men omfanget av den i antall og volum er betydelig i havet vårt. Der får den store og alvorlige konsekvenser.

Taustumper og avkapp brytes ned til mindre og mindre biter

Taustumper og tau er laget av ulike typer plast og består av mange mindre tråder som er buntet sammen. Taustumper går derfor fra å være en til å bli mange, mange plasttråder, som igjen brytes ned til små plastbiter.

Til slutt blir den til mikroplast og blander seg inn i selve næringskjeden til alle dyr som lever i havet.

Marine dyr i alle former, fra dyreplankton til hvaler spiser plast. De vikler seg også inn i taustumper og redskapsrester. Konsekvensene er at marine dyr ikke får i seg næring, blir syke og i verste fall dør. Plast finnes i dag alle marine økosystemer.

Sjøfugl bygger reir av taustumper, avkapp og mindre plastbiter

Foto: Johannes Madsen/Runde miljøsenter

I Norge ser vi også en trend hos sjøfugl. De bruker plast til å bygge reir. Et eksempel er havsulen. I flere fuglefjell langs kysten vår er taustumper og mindre plastbiter veldig synlig. Mange sjøfugler bor og hekker i plast, de hekter seg fast, skader seg og dør.

Sjøfuglene spiser også plast, som kan gi en opphoping av miljøgifter i kroppen, føre til redusert fertilitet, og i noen tilfeller død. Plast står i dag for hele 1 millioner dødsfall hos sjøfugl i året på verdensbasis.

Vi må ta vare på sjømaten vår

Norge er en havnasjon, hvor havet alltid har vært en av våre viktigste ressurser. Fisken i havet har en betydelig rolle i vår historie. Norge har et godt renommé for høy kvalitet av fisk og annen sjømat, men det er påvist plast i norsk sjømat. Det er gjort flest undersøkelser på stor mikroplast i tarmsystemet. Stor mikroplast finner ikke veien videre i fisken, men det gjør veldig små plastpartikler. De er funnet i filet og lever. Det er dessverre en av konsekvensene forsøplingen av havet har. Nå jobber norske forskere med å forstå hvor mye plast det er i sjømaten og hva det har å si for maten vår. Det er hovedoppdraget til HIs plastlaboratorium i Bergen.

For havet er en av våre viktigste proteinkilder. Vi mennesker spiser gjerne fisk eller annen sjømat. Det betyr at også vi kan få i oss plast gjennom sjømat. Plasten vi får i oss kan ha negative konsekvenser for vår helse. Dette jobber forskere idag med å forstå bedre og dokumentere.

Takk til Runde miljøsenter for hovedbildet tatt av Bård Øyvind Bredesen.