Global kunnskapsoversikt staker ut kursen for framtidige tiltak

Rapporten dokumenterer at marin forsøpling fra sjøbaserte kilder er en vesentlig kilde til den totale mengden av plast i havet, og har miljømessige alvorlige konsekvenser. Den viser blant annet at ALDFG («Abandoned, lost or otherwise discarded fishing gear) og andre former for sjøbasert forsøpling(taustumper, garnrester o.l) har stor påvirkning på dyreliv både på land og i havet,. Det vises også til omfattende økonomisk tap for fiskeriene, som følge av tapt fangst og tapte redskap, men også mer komplekse og mer indirekte tap, som at spøkelsesfiske og forsøpling påvirker de økonomiske ressursene i havet.

Til dels gode regionale data - behov for bedre globale data

Ambisjonen for arbeidsgruppen var å ta et globalt perspektiv, men arbeidet har avdekket at det er store geografiske variasjoner og for mangelfull data til å kunne kvantisere vitenskapelig mengden avfall fra de identifiserte kildene. Solide og troverdige data er viktig som grunnlag for prioriteringer av tiltak og en omforent virkelighetsforståelse.

Rapporten påpeker at både den mye brukte fordelingen mellom landbaserte og sjøbaserte kilder på 80% versus 20% ikke kan føres tilbake til noen vitenskapelig- eller grålitteraturkilde.

Det mye brukte estimatet på «640 000 tonn fiskeriredskap blir marin forsøpling hvert år» er også basert på usikre og foreldete teoretiske data fra en enkeltrapport i 1975 som ble brukt videre inn i et estimat fra 2009.. De vil derfor jobbe videre med å komme med et bedre datagrunnlag (kvantitet, type avfall og ALDFG Hotspots) og et globalt estimat. Uansett vil det være slik at omfang og type avfall vil variere både fra land til land og avspeile type aktiviteter i et område. Rapporten er opptatt av å styrke kildeforståelse og kunnskap om årsaker og konsekvenser, og er tydelig på at manglende globale estimater ikke bør være en hindring for lokal og regional handling, og at det haster med en styrket innsats for å redusere tilførsel til havet fra disse kildene.

Marin forsøpling fra fiskeri - spøkelsesfiske både fra kommersielle redskap og fritidsfiske

Rapporten oppsummerer avfall fra den globale fiskerinæringen både fra små og store enheter, og de ser også på fritidsfiske. Det foreligger en oversikt over plastmaterialer i redskapstyper og tilhørende bruksområder i rapporten. Fokuset er på hvordan ulike faktorer virker sammen og hvordan de kan påvirke sannsynligheten for tap og tilbøyeligheten til å forlate/dumpe redskap i sjøen. Dette gjelder ikke bare fysiske faktorer eller redskapstyper, rapporten beskriver også hvordan fiskerens kunnskap og erfaring kan forebygge tap.

Rapporten har kart over steder som dokumenterer rapportering eller vitenskapelig dokumentasjon på ALDFG, men understreker at disse kartene ikke kan leses uten å være oppmerksom på store regionale forskjeller i tilgang og kvalitet på data når det gjelder tap av fiskeriredskaper. Med basis i en nyere artikkel (Richardson et al. 2019a) foreligger et estimat på at 5,7% av garn, 8,6% av teiner og 29% av snører og liner går tapt i havet hvert år, og dette kan med forbehold brukes til å tallfeste omfanget.

Antall fritidsfiskere i verden er anslått til å være mellom 225 og 700 millioner aktive utøvere, og er dermed også en potensiell vesentlig kilde til ALDFG. Men også her er den tilgjengelige dataen av varierende kvalitet og omfatter ikke alle typer fritidsfiske. Det kan også i mange tilfeller være vanskelig å vite om opphavet av gjenfunnet redskap er fra kommersiell fangst eller fritidsfiske. Det foreligger data om at det er farvann hvor ALDFG fra fritidsfiske overgår den fra kommersiell fiske, men om dette gjelder andre eller mange lokaliteter er ukjent og viktig å få større kunnskap om.

Akvakultur- kritisk mangel på data i en global vekstnæring

Akvakultur er blitt en næringsvei i over 200 land, og tett på halvparten av sjømaten kommer i dag fra oppdrett. Marin forsøpling kommer fra slitasje på utstyr, tap i forbindelse med hendelser og ekstremvær og mangelfull avfallshåndtering. Rapporten viser til både manglende globale estimater, og ikke eksisterende rapportering av forlatt, tapt eller dumpet plast fra oppdrett i majoriteten av involverte land. I lys av den kraftige veksten i næringen, ser ekspertgruppen det som avgjørende å få adressert dette i videre forskning og i deres arbeid.

Sjøfart og annen båttrafikk - strandrydding viser økende trend av avfall fra kommersiell skipsfart

Det er vekst både i handels- og cruiseflåten. Rapporten beskriver også her ulike typer avfall, kilder og årsaker. Noen avfallstyper er lett å knytte til kilde, mens andre kan være vanskelig å skille fra landbasert avfall. Dette kan til dels avhjelpes, ved å se sammenhengen mellom flere funn i samme område, samtidig som en tar inn funnsted, aktivitet og slitasje med i analysen.

Også på dette området viser rapporten at det er lite direktedata for gode mengdeberegninger, og teoretiske modeller gir stor usikkerhet. Det er registrert forbedring av innlevert avfall i europeiske havner som følge av Skipsavfallsdirektivet ((EU) 2019/883) fra 2019, men det er fortsatt et gap mellom forventet avfallsmengde og innlevert avfall. Rapporten sier videre at bedre modelleringsverktøy for å evaluere når, hvordan og hvorfor det forekommer forsøpling fra ulike kategorier av fartøy vil være nyttig. Dette vil også bidra til bedre mengdeestimater og synliggjøre områder eksponert for opphoping av avfall fra skipsfart. Mikroplast fra bunnstoff og tankvask er også med i rapporten. Det vises til at kanskje den største konsekvensen av avfall fra denne sektoren er økonomisk både knyttet til avfallshåndtering og påkjørsel med skade på folk og utstyr.

Andre kilder

Fiskeri-, havbruk og skipsfart er de mest kjente og omtalte kildene til marin forsøpling fra sjøbaserte kilder. Rapporten går også gjennom dumping av avfall, både regulert og ulovlig. I volum og masse er mudringssedimenter den største kilden. Den største utfordringen er at mange, og til dels sterkt industrialiserte land, ikke er knyttet opp mot London-konvensjonen. De inngår derfor ikke i det globale innrapporteringssystemet, og omfanget av dumping er derfor ukjent.

Rapporten etterlyser kvantifisering av og større innsikt i marin forsøpling fra offshoreaktivitet. Det foreligger noe data fra Nordsjøen, men disse er nødvendigvis ikke overførbare til andre geografiske områder på grunn av forskjeller i produksjonsmateriell og bruk av kjemikalier.

Veien videre for arbeidet

Rapporten har et eget kapitel med løsninger for å redusere sjøbasert marint avfall og ALDFG. Det trengs både forebyggende, reduserende og oppryddingstiltak, og det krever en kombinasjon av aktører, innsats og virkemidler. Viktigheten av å forsterke den forebyggende innsatsen i tillegg til opprydding understrekes. Gjennom internasjonale standarder for global skipsfart kan en både innarbeide best praksis og sørge for tilgang på egnede data og dokumentasjon av utviklingstrender. Utover viser rapporten til tiltak som kombinerer forvaltning, teknologi, innovasjon og holdningsarbeid, og fremhever spesielt avfallsløsninger i havn, design av redskap,fangstmetoder og utdanningstilbud.

Rapporten er også opptatt å styrke forskning innen årsaker, mengder, påvirkning og løsninger, for å få oppskalert kunnskapsbaserte løsninger på alle nivåer., Rapporten har gjennomgått og sammenfattet et stort kildemateriale, og beskriver til slutt 26 data- og kunnskapshull som de mener kan bygge opp under og bedre bådestrategier for å forebygge og redusere sjøbasert forsøpling lokalt, regionalt og globalt.

Arbeidsgruppen (WG43) har gitt ut flere midlertidige rapporter, og avslutter med denne rapporten oppdraget de fikk av FAO og IMO i 2018.

Parallelt har det foregått arbeid i GESAMP WG40 Sources, Fate and Effects of Plastic and Microplastic in the Marine Environment.