Det brukes store mengder plast til lagring av fôr, emballasje og til å beskytte planter i landbruket. Plast som brukes er blant annet plastfilm, folie (rundballplast eller vekstfolie), plast til oppbevaring (storsekker til gjødsel, kalk) tau, nett og hardplast i form av kanner og dunker. Plasten fra landbruk er en kilde til marin forsøpling, fordi plasten kan havne i miljøet på flere måter, både gjennom fragmentering, at den blir etterlatt eller gjennom direkte tilførsel via avløpsslam, men da som mikroplastutslipp. Plast i landbruket blir også utsatt for vær, vind og UV stråler over tid, som gjør at den fragmenteres ned i jordsmonnet, blir forflyttet med vind eller fraktes med nedbør og flom til elver, vann og hav.
I Norge utgjør rundballfolie og landbruksfilm den største andelen i vekt av plastprodukter som benyttes inn i landbruk. Mepex har estimert at det årlige forbruket av landbruksplast i Norge ligger på rundt 20.000 tonn, hvor omtrent 13.000 tonn er forbruk av engangsfolie (rundballplast og vekstfolie).
ECHA (det europeiske kjemikaliebyrået) har beregnet at det årlig slippes ut rundt 23.500 tonn mikroplast fra landbruk, noe som gir sektoren det største samlede utslippet til miljøet fra kilden næring og industri i EU.