Forsøplingen på strendene i enkelte områder av Arktis er omfattende, og det langt fra der folk bor. Hvor kommer strandsøppelet fra?
«Jeg observerte mer og mer plast på strendene vi besøkte, spesielt Kapp Mitra og Forlandet opp mot Danskeøya. Det slo meg at med den økte mengden plast langs kysten, så ville kunne det være økte mengder plast i havhesten. I 2013 fant vi 15-16 plastpartikler i hver fugl vi undersøkte. Jeg ble sjokkert og tenkte at nå er vi nødt til å åpne øynene - de økologiske konsekvensene av forsøplingen av havet er alvorlig.»
Geir Gabrielsen, Norsk polarinstitutt
Omfanget av plastforsøpling langt mot nord
Siden 2013 har kunnskapen og bevisstheten om at plast er et omfattende globalt miljøproblem eskalert. Selv om kunnskapen har økt, har ikke problemet blitt mindre. Arktis er et geografisk område med lav befolkningstetthet, men med stor aktivitet og sannsynlig økende aktivitet fra maritime næringer, som fiskeri og skipstrafikk.
Siden trenden globalt er at landbasert forsøpling er den store kilden til plast i havet, bør et område som Arktis hvor store geografiske områder er ubebodd og der befolkningstettheten er lav, være lite forsøplet. Likevel er forsøplingen på strendene i enkelte områder i Arktis omfattende, og det langt fra der folk bor.
Arktisk råds arbeidsgruppe Protection of the Arctic Marine Environment (PAME) publiserte i 2019 Desktop Study on Marine Litter including Microplastics in the Arctic, som var den første og mest omfattende studien på status og effektene av marin forsøpling i Arktis på dette tidspunktet. Dette var noen av de viktigste funnene:
- Datagrunnlaget på forekomst av og kilder til forsøpling av makroplast i Arktis er tynt.
- Basert på tilgjengelige analyser, kommer mellom 50-100 prosent av makroplasten langs kysten og på sjøbunnen fra fiskerirelaterte aktiviteter.
- OSPAR-data fra 17 steder i Arktis peker på sesongvariasjoner i forekomst av avfall, hvor gjennomsnittet av gjenstander per meter strand er høyere på våren enn sommeren. 94% av registrerte gjenstander var av plast.
Plasten og havstrømmene mot nord
Ifølge den omfattende forskningsartikkelen Plastic pollution in the Arctic kan plasten finne veien langveis fra til Arktis via havstrømmer. Plast som flyter i overflaten transporteres til Arktis fra Europa med havstrømmene nordover i Nordøst-Atlanteren, mens en mer beskjeden mengde kan finne veien gjennom Beringhavet i vest. Hvordan plasten kan forflytte seg i Arktis vet man mindre om, fordi det ikke finnes tilstrekkelig data. Det er likevel mye som tyder på at det er mer mikroplast i Arktis på Atlanterhavssiden og østover, enn på Stillehavssiden i vest.
Plast kan altså forflytte seg med havstrømmene over store områder. Makroplast kan hope seg opp over relativt kort tid dersom omstendighetene tillater det. At plast ikke kjenner landegrenser, er også godt visualisert gjennom PAME-prosjektet Plastic in a bottle, hvor det er mulig å følge kapsler som er sluppet i havet på ulike steder, for å se live hvordan de beveger seg rundt i Nord-Atlanteren.
Mye av plasten på arktiske strender stammer fra regional aktivitet
Plasten kan finne veien til Arktis fra områder langt borte, men mye tyder også på at plasten på strendene stammer fra regional aktivitet. I studien Potential sources of marine plastic from survey beaches in the Arctic and Northeast Atlantic ble vær-, bølge- og havstrømdata brukt for å utarbeide en datamodell som kunne forutsi hvor forsøplingen i Arktis kommer fra. Estimatet ble sammenlignet med funnregistreringer av strandsøppel på OSPAR-strender i Norge og Svalbard. Sammenligningen viser at det er sannsynlig at mye av søppelet som ryddes på de arktiske OSPAR-strendene stammer fra regional fiskeriaktivitet. Forfatterne bak forskningsartikkelen Plastic pollution in the Arctic peker også på at lokale kilder til forsøpling i stor grad skyldes maritime aktiviteter som utvinning av olje og gass, akvakultur og skipstrafikk i form av turisme og fiskeri, men at forsøplingen også kommer fra land.
