Siden 1960-tallet har plast blitt funnet i arktiske fugler.
- Jeg kan ikke bli motløs. Det er ikke så hyggelig ting jeg forsker og formidler, miljøgifter og plastforsøpling, men det er så viktig med bevisstgjøring hos folk slik at de kan endre sine rutiner, sier polarforsker Geir Gabrielsen.
Plasten påvirker dyrelivet i Arktis. I likhet med andre steder i verden er makroplast en trussel mot dyrelivet fordi dyrene forveksler plasten med mat, bruker den til å bygge reder, vikler seg inn i den og kan sette seg fast i den, som i verste tilfelle gjør at dyr dør. Når makroplast, som flasker og avkapp, blir liggende i naturen brytes de sakte, men sikkert ned. Det å rydde makroplast er derfor ikke bare viktig for å redusere forsøplingen i seg selv, men for å hindre forurensning i form av makro- og nanoplast og lekkasje av kjemiske stoffer fra plasten.
Få arter, korte næringskjeder
Få arter lever i Arktis sammenlignet med lavere breddegrader, og de som lever der er godt tilpasset det harde klimaet. Påvirkningen av plast på dyrelivet skiller seg fra lavere breddegrader, fordi næringskjedene i Arktis er korte. Dette gjør at plasten beveger seg raskere oppover i næringkjeden fra små til større dyr.
Fugler spiller en viktig rolle i det arktiske økosystemet og fungerer derfor som en indikator på tilstanden til naturen. Bestanden av sjøfugler i Arktis er betydelig rikere enn den av landfugler. Sjøfuglene henter mye av maten sin ute på åpent hav, beveger seg over store geografiske områder og spiser variert. Plast som flyter på overflaten, kan forveksles med fuglenes naturlige bytte. Et godt eksempel på konsekvensene av dette er havhesten.
«I dag har alle havhestungene på Svalbard har plast i magen. Mange av dem forlater reiret hele 300 gram under det de bør veie, fordi de er foret med plast. De er ikke i stand til å møte vinteren på Svalbard. Faren er at vi vil få de samme tendensene som er observert på Hawaii med albatrossen. Tomme reir, der det eneste som er igjen til slutt er plasten de døde ungene hadde i magen.»
Geir Gabrielsen, polarforsker
Plasten og miljøgifter
Tilsetningsstoffer fra plast er dokumentert i havhesters lever og egg. Konsentrasjonene er små og hvilke konsekvenser det kan få for fuglens utvikling er usikker.
Det brukes rundt 500 forskjellige tilsetningsstoffene i plast. Plasten har derfor ulik nedbrytningstid og tilsetningsstoffer lekker ut av plasten i ulik hastighet. Noen av stoffene er miljøskadelig. Hvis dyr får i seg miljøgifter, kan hormonbalansen og metabolske prosesser forstyrres og immunsystemet svekkes. Om plast er en sentral kilde til miljøgifter i Arktis er det behov for mer kunnskap om, ifølge forskningsartikkelen Plastic Pollution in the Arctic.
Forsøplingen på sjøbunnen
Det er ikke bare på overflaten og på strender plasten er et problem for dyrelivet. Det meste av forsøplingen i havet synker til bunns. Noen studier har sett på forekomsten av makroplast på sjøbunnen, blant annet i Framstredet. Her er det påvist at flere svampkolonier på bunnen var dekket av plast. Studier gjort utenfor Arktis, viser at tildekking og innvikling kan føre til at svampkoloniene blir mer mottagelige for sykdom, gjør dem til et lettere bytte og kan føre til at svampene blir for tilgrodde til å ta opp næring. Andre studier har sett på hvilken effekt plast på sjøbunnen kan ha på livet i sedimentene, hvor en konsekvens er at oksygentilførselen til bunnen kan minske. Det kan gjøre at mindre organisk materiale brytes ned, som fører til at færre viktige næringsstoffer blir tilgjengelige. Da kan tettheten av dyr som lever på havbunnen avta. Hvordan forsøplingen påvirker sjøbunnen i Arktis er ikke godt dokumentert ifølge forskningsartikkelen Plastic pollution in the Arctic.
Det eksisterer lite kunnskap om mikroplast i sjøbunnen. Et funn er at konsentrasjonen av mikroplast i sedimentprøver fra Canada og Svalbard er blant de høyeste målt i global sammenheng. Hvilken effekt mikroplast i har på dyr som filtrerer sedimenter for å få i seg næring er usikker. Effekten av forsøpling på sjøbunnen i Arktis er ikke godt dokumentert ifølge forskningsartikkelen Plastic pollution in the Arctic.
Hovedbildet er tatt av Timo Virmavirta/Aktiv i Friluft.
