Skip to main content
Person i blå jakke med en mobil og tau mellom hendene i en blomstereng med svaberg bak.

Hva er folkeforskning?

Updated:6/21/2023

We are working to make this content available in English. Please check again soon.

Senter mot marin forsøpling henter inn folkeforskningsdata gjennom verktøyene Rydde og Rent hav.

Det er frivillige ryddere og aktører som jobber med marin forsøpling som registrerer dataen Ryddestatus Norge viser. Datagrunnlaget er derfor folkeforskningsdata. Folkeforskning er en metode som brukes bredt i ulike prosjekter og initiativer, fordi det er en effektiv måte å få inn store mengder data fra et stort geografisk område. Derfor har Rydde og Rent hav lagt til rette for innsamling av data, som legger grunnlaget for nasjonale nøkkeldata for opprydding i Norge. Folkeforskningsdata viser også trender, som igjen gir viktige indikatorer på marin forsøpling i Norge.

Hvorfor er folkeforskningsdata viktig?

For å redusere marin forsøpling og effekten forsøplingen har på miljøet og samfunnet vårt, er det nødvendig å ha god nok informasjon og kunnskap for å utvikle effektive tiltak. Forekomst i miljøet, mengde og distribusjon av marin forsøpling er nøkkelinformasjon som er med å bidra til beslutninger og tiltak som forebygger forsøpling og reduserer konsekvensene for naturen.

Det er nødvendig med lange tidsserier over store geografiske områder for å sikre godt nok datagrunnlag for å ta gode beslutninger. Innhenting av slike datamengder blir fort både kostbart og tidkrevende. Ved å involvere engasjerte mennesker i innhentingen er det derimot mulig å få tak i den nødvendige informasjonen (Nelms et al., 2017). Her kommer folkeforskerne inn i bildet. Folkeforskning er enkelt forklart når befolkningen bidrar i aktiviteter som sørger for innsamling av informasjon som bidrar til ny innsikt og kunnskap i forskning eller hos forvaltningen. Det meste av folkeforskning foregår i dag enten via webportaler eller applikasjoner, som Marfos Rydde og Rent hav.

Når frivillige ryddere registrerer søppel i Rydde bidrar det til å øke informasjon om hvor mye og hva slags søppel som finnes hvor. De som jobber med marin forsøpling, registrerer ryddeaktivitet og forsøpling i Rent Hav. I tillegg til å registrere data, bidrar registreringen til å gi alle som jobber med opprydding oversikt over ryddeaktivitet. Den blir brukt til å se hvor det er ryddet før og når, som er viktig for å planlegge fremtidig ryddeaktivitet og vedlikeholdsrydding.

Svakhetene med folkeforskningsdata

Folkeforskning blir kritisert for å ikke levere sterke nok data. Det er viktig å være klar over at informasjonen som samles inn gjennom folkeforskning kan inneholde feilkilder og mangler. For å ha god nok kvalitet for forskning er det krav for innhenting av data, som replikasjoner, tilfeldig valgte lokasjoner, og innhenting gjennom en konsekvent metode. Dette kreves sjeldent av folkeforskere. Derfor har folkeforskningsdata kjente svakheter og en viss skjevfordeling. For eksempel ryddes det som oftest strandsøppel der det er større mengder søppel, mens nabostranda som enten er ren eller har mindre synlig søppel kanskje ikke vil bli prioritert. Noen ganger ryddes hele stranden, mens andre ganger bare deler av stranden. Informasjonen vi får inn fra folkeforskning vil aldri vise et nyansert nok bilde for dybdeforskning.

Styrkene med folkeforskningsdata

Folkeforskning er likevel en effektiv måte å få inn store mengder data fra et stort geografisk område, som forvaltningen og forskningen kan bruke i analyser. Folkeforskningsdata viser trender som igjen gir viktige indikatorer på status. Trendene bidrar derfor inn mot forskning og forvaltningen. Disse trendene og dataen i seg selv kan være utgangspunkt for spesifikke forskningsprosjekter og tiltak. Folkeforskning gir muligheten til å samle inn innsiktsfulle data om mengde, distribusjon og sammensetning av strandsøppel (Nelms et al., 2022)

Folkeforskning demokratiserer også kunnskapsinnhenting, gjennom at befolkningen bidrar med informasjon og kommer tettere på forskere og forvaltning. Informasjonen som samles inn kan også bli tilgjengelig for mange, gjennom åpne data og formidlingsløsninger som bruker dataen slik Ryddestatus Norge gjør.

Ifølge FNs miljøprogram (UNEP) har folkeforskning et stort potensial for å følge utviklingen for FNs bærekraftsmål. Globalt er det et mangfold av initiativer som bruker folkeforskning for å hente inn data om marin forsøpling for å øke forståelsen for forekomst og trender. Målet med mange av initiativene er ikke bare å hente inn data, men også øke engasjementet og kunnskapen om marin forsøpling og legge til rette for det mange frivillige først og fremst vil, å rydde marin forsøpling og bidra til et renere hav og natur.

Folkeforskning er i bruk i et mangfold av fagfelt og det er mange måter å drive folkeforskning på. Det er etablert ti prinsipper for folkeforskning for å sørge for best mulig praksis for folkeforskningsmetoden av European Citizen Science Association (ECSA). I Norge er Nasjonalt nettverk for folkeforskning etablert. Nettverket skal fremme folkeforskning i Norge, koordinere aktiviteter og utveksle erfaringer.