Mausund feltstasjon har siden 2017 bidratt til at 15 prosent av kystlinja i Frøya kommune er rydda for marint søppel. For hver aktive ryddedag blir det rundt fem kubikk mindre plast på avveie i sårbar natur.
– Vi har på 50 år greid å forurense havene slik at FN snakker om havets eksistensgrunnlag som truet, det engasjerer ungdommene og det engasjerer oss her ved Mausund feltstasjon. Vi trenger å tenke større når det gjelder marint avfall, fordi behovet er så hinsides det vi egentlig kan forestille oss, sier Odd Arne Arnesen ved Mausund feltstasjon.
Siden 2017 har Mausund feltstasjon jobbet aktivt med strandrydding på øyene rundt Mausund og i Froan landskapsvernområde. Hver dag vær og vind gjør det mulig å forlate havna er ryddemannskapet ute og rydder. I gjennomsnitt rydder hver mann en kubikk med søppel i løpet av en arbeidsdag.
Når søppelproblemet går i oppløsning
I år har Mausund feltstasjon i samarbeid Senter for oljevern og marint miljø og Fylkesmannen i Trøndelag hevet blikket fra kystlinja og til de små tjernene på Froans øyer. I Emåsværet ligger marint avfall godt synlig i flere av tjernene, men det er under vann den store utfordringen er. Plasten flyter nedover i vannsøyla og er i bunnsedimentene. Det å fjerne hel og større plast går med rake, men på bunnen er mye av plasten gått i oppløsning og rydding av tjernene fører til at et mylder av små plastpartikler kommer til overflaten. Det store spørsmålet er om den oppløste plasten påvirker den kjemiske tilstanden til tjernene og hvilken metode som fungerer for å få bukt med de minste plastpartiklene.
– Vi har fått tatt prøver av tjernene og venter nå på resultatene. Vi jobber også med å utvikle metoder for hvordan vi kan få tømt tjernene for den minste plasten, sier Odd Arne Arnesen ved feltstasjonen.
Film om ryddeprosjektet
Håp i havet
– Den første uka på jobb kjente jeg på håpløsheten, men så begynte jeg å se hva vi fikk til. Det gjør veldig godt når vi ser at nå er denne øya så ren som vi får henne, sier Nick Støen.
Han har vært en del av ryddemannskapet siden 2017 og er en dreven rydder, som bidrar med alt fra planlegging og metodetesting. Han opplever at de rydder mer effektivt nå, enn for tre år siden. Hele ryddemannskapet er med på å planlegge, og de bruker kartplotteren om bord i båtene til å registrere forsøplede områder og depotene de etablerer. Feltstasjonen har også investert i nye båter for å effektivisere ryddingen og den siste vil komme i løpet av høsten 2019.
– Det at vi nå har bedre båter gjør at vi får flere ryddedager, det er enklere å komme seg i land og enklere å laste søppelet om bord. Den siste båten vil føre til at antall ryddedager vil øke og målet er at effektiviteten skal gå i været, sier Nick Støen engasjert.
Høsten 2019 har ryddemannskapet til Mausund feltstasjon tatt ut 3-400 kubikk med søppel fra Froan naturreservat og Odd Arne Arnesen er fornøyd med innsatsen og resultatet, selv om lange avstander og dårlig vær er en evig motstander i ryddearbeidet.
– Siden oppstart for over tre år siden har vi hatt fokus på metoder og utstyret vi bruker i ryddingen. Det å bruke tid på metodeutvikling gjør at vi kan utvikle oss, vi jobber lettere, vi øker volumet på avfall og ikke minst så jobber vi sikrere, sier Odd Arne Arnesen.
FAKTA
Mausund feltstasjon ligger i det største fiskeværet på kysten mellom Lofoten og Mørekysten. Feltstasjonen ligger også i Frøya kommune, hvor oppdrettsnæringen er stor og i kommunens sjøareal er det etablert 45 oppdrettsanlegg.
Det marine miljøet er selve livsgrunnlaget til kystsamfunnet ytterst på Trøndelagskysten. Et konglomerat av øyer, Froan, er et landskapsvernområde og naturreservat for å bevare et rikt leve- og yngleområde for fugl og sel. På avstand er Froan en vakker øyverden, men etter flere år med kartlegging og ryddeaksjoner er virkeligheten at store områder er forurenset av marint søppel. Tau, trålposer, kanner, husholdningsplast og havfruetårer er noe av søppelet som preger kystlinja. Havsøppelet påvirker de små tjernene på øyene, som er fuglenes drikkevann.