Alle landets strandryddere

Frivillige, organisasjoner, offentlige etater og næringslivet jobber aktivt i kampen mot marin forsøpling. Målet for alle er å ta vare på kysten vår og havet. Hvordan skal vi bli bedre på å jobbe på tvers og skape felles resultater? Det vet Fylkesmannen i Troms og Finnmark, Friluftsrådenes landsforbund og Aktiv i friluft på Svalbard mye om.

Den regionale koordinatoren

I Troms og Finnmark jobber fylkesmannen overordnet med koordinering for å favne bredere og bruke erfaringene de har med seg fra prosjekter de har deltatt i. I 2012 gikk Fylkesmannen i Troms, fylkeskommunen, kommunene Tromsø, Balsfjord og Karlsøy, Kystvakten, fiskerlaget, Remiks avfallsselskap, grunneiere, frivillige og ulike forskningsmiljøer i Tromsø sammen i prosjektet Ren Kyst.

Nytt fokus på søppel

De hadde allerede «oppdaget» problemet med marin forsøpling gjennom Skrotnisseprosjektet, hvor kommunene avdekket ulovlige avfallsplasser og fikk kjennskap til at det langs kysten i Troms hopet seg opp med avfall på utilgjengelige steder.

– Vi fikk rett og slett et nytt fokus på søppel og opplevde hvordan forsøpling engasjerte mange. Marin forsøpling ble et tema og prosjektet Ren Kyst viste for alvor omfanget av hva som faktisk reker i land i Troms og Finnmark og hvordan et godt samordnet prosjekt gir resultater. Bo Eide i Troms kommune er en enorm kapasitet i prosjektet. Nå har vi gått ut bredere med Kysten vårres, hvor mange flere aktører er med i et levende forum hvor vi kan dele utfordringer, informasjon, råd og samarbeide, sier Evy videre.

– Vi kan alle ta ansvar

I Troms og Finnmark er engasjementet stort og det kommer stadig flere aktører inn i arbeidet. Evy Jørgensen mener det er uendelig med oppgaver å ta tak i. For henne handler det ikke bare om ryddingen, men også å stanse kildene. Hos Fylkesmannen i Troms og Finnmark jobber de med å utvikle det profesjonelle ryddearbeidet og de har blant annet samarbeidet med Kystverket. De har også et økt fokus på plastavfall og plasthåndtering i egen virksomhet. Et eksempel er brøyting av fotballbaner med plastgranulat.

Vi må ha fokus på naturmangfoldet under vann og få på plass kunnskap som kan hjelpe oss videre i arbeidet. Så må vi ha fokus på kildene, for vi kan alle ta et ansvar.

Evy Jørgensen er også opptatt av det store bildet. Hun mener vi må se kysten vår under ett og at utfordringen er å få på plass tilgjengelige virkemidler og pushe på når det gjelder sirkulær økonomi.

– Kysten vår er for lite kartlagt. Vi ser det som er på stranda, men ikke det som befinner seg på havbunnen. Vi må ha fokus på naturmangfoldet under vann og få på plass kunnskap som kan hjelpe oss videre i arbeidet. Så må vi ha fokus på kildene, for vi kan alle ta et ansvar, sier hun.

I Norge er det 10 fylkesmannsembeter, og de har ansvaret for flere oppgaver når det gjelder klima og miljø. Fylkesmannen har blant annet fått rollen som regional koordinator for marin forsøpling i sin region. De skal sørge for godt samarbeid mellom ulike aktører, og samordne og effektivisere opprydding.

Det store orkesteret

– For oss er det å ta vare på naturen en naturlig del av det å være på tur. Vi har egentlig holdt på med strandrydding siden tidenes morgen. Alle snakker om plasthvalen, men strandrydding har i flere tiår vært en del av jobben vi ellers gjør, sier Asgeir Knudsen, Friluftrådenes landsforbund.

I hele landet samarbeider og arrangerer friluftsrådene aksjoner, de tar imot informasjon om forsøplede områder, skolene bruker dem og de hjelper også frivillige med henting av søppel. For friluftsrådene kjenner ikke søppel noen grenser og de ser på seg selv som en del av tannhjulet i arbeidet med marin forsøpling. Asgeir Knudsen snakker om det store orkesteret, at alle som har en rolle, liten eller stor, må bli hørt og tatt vare på.

– Jeg var på en kick-off for strandrydding i Haugesund hvor en person snakket om hvor mye energi han og søsteren brukte på å rydde, hvordan de balet med tau og trosser og sto på. Det er så mange lignende stemmer der ute og de må bli hørt. Balansen mellom frivilligheten og forvaltningen må være god. Vi må ta vare på engasjementet og ikke drukne det i kartlegging og data, mener han.

Trenger langsiktighet

Den store utfordringen Asgeir Knudsen ser når det gjelder deres arbeid er langsiktighet. Rammene deres når det gjelder marin forsøpling er prosjektbaserte fra år til år. Han mener også at Skjærgårdstjenesten, som i dag er knyttet til statlige sikrede friluftsområder, bør utvides.

– Vi skulle ønsket at vi kunne få mer langsiktige prosjektmidler, som gikk over flere år, og så ser vi nytten av Skjærgårdstjenesten når det gjelder marin forsøpling. I dag har vi denne tjenesten kun til Mørekysten. Lenger nord er det for få statlig sikrede friluftsområder og derfor ingen Skjærgårdstjeneste. Vi må prøve å endre dette for å tilpasse oss den tiden vi lever i. Vi ønsker at Skjærgårdstjenestens oppgave skal være der for å ta vare på naturen uavhengig om det er et statlig sikret friluftsområde eller ikke.

I Norge er det i alt 29 friluftsråd. Alle friluftsråd er interkommunale. Målet er å fremme friluftsliv, hvor alt fra å etablere stier til å jobbe opp mot myndighetene når det gjelder friluftsliv og folkehelse er tiltak som Friluftsrådenes landsforbund jobber med sammen med medlemmene.

Arktisk engasjement

– Vi kan sikkert rydde strender de neste 50 årene på Svalbard. Det å gjøre alle oppmerksom på hvor omfattende problemet med marin forsøpling er på ei øy som er så isolert og ligger så langt unna store folkemengder er viktig, sier Silje M. Hagen, Aktiv i friluft

Silje M. Hagen jobber med prosjektet Aktiv i friluft på Svalbard, som er drevet av idrettslaget i Longyearbyen på Svalbard med midler fra Svalbards Miljøvernfond. Formålet med prosjektet er å jobbe frem friluftsaktiviteter for lokalbefolkningen. I 2016 arrangerte de en bydugnad i Longyearbyen for å rydde søppel i nærmiljøet. Dette førte til en bevisstgjøring når det gjaldt marin forsøpling på Svalbard og de søkte om midler fra Miljødirektoratet til Prosjekt Isfjorden.

Ut på ryddetur

I 2017 var de i gang med å arrangere turer til ulike strender i Isfjorden for å rydde. Prosjektet omfatter dagsturer og overnattingsturer. Det er mange hensyn å ta når det gjelder risiko ved strandrydding på Svalbard. Det er derfor lagt ned en betydelig innsats for å få på plass HMS, gode rutiner, informasjon og et godt system for gjennomføring.

Engasjementet kommer naturlig med folk i felt. De får se, grave, løfte, samarbeide, mestre og utgjøre en forskjell.

For Prosjekt Isfjorden har det å gi folk gode friluftsopplevelser og muligheten til å være en del av løsningen på et globalt problem vært selve drivkraften. Mange som bor på Svalbard setter stor pris på naturen, og prosjektet gir dem muligheten til å gi noe tilbake til naturen. Gjennom to arktiske somre har prosjektet ryddet 16 tonn avfall.

– Vi opplever at mange som deltar blir med på flere turer til tross for tunge løft og tidvis hardt fysisk arbeid. Engasjementet kommer naturlig med folk i felt. De får se, grave, løfte, samarbeide, mestre og utgjøre en forskjell. Det å tilrettelegge for å få folk ut i felt er det viktigste vi gjør for å bevare engasjementet, forklarer Hagen.

Koordinert innsats

På Svalbard er forumet Cleanup Svalbard etablert hvor Aktiv i friluft er med sammen med AECO (Association of Arctic Expedition Cruise Operators), Sysselmannen på Svalbard, Longyearbyen lokalstyre, Svalbardbutikken (Coop), Hurtigruten Svalbard, Visit Svalbard og Svalbards miljøvernfond. Målet et å få til en best mulig koordinert innsats mot marin forsøpling. Det er behov for en oversikt over ryddede områder, planlagte aksjoner og hvor de skal være og hvordan en skal jobbe mer koordinert i felt. Blant annet er avfallshåndtering en utfordring Prosjekt Isfjorden møter på.

– For våre strandryddetokt er transport og sikkerhet de store utfordringene. Når det gjelder transport er det blant annet vanskelig å få store og tunge gjenstander fra stranden til avfallsmottak. Vi jobber for å få på plass en god, lokal løsning på henting av avfall i felt.