Hopp til hovedinnhold
Rest av blått garn under en stein med tang og sjøanemoner i vannet.

Kor mykje plast er det i havet?

Redigert:29.8.2023

Det er berekna at det er mellom 75-199 millionar tonn plast i havet. Utan nødvendige tiltak for å redusere omfanget kan mengda tredoblast fram til 2040.

I perioden mellom 1950 og 2017 vart det produsert anslagsvis 9200 millionar metriske tonn med plast i verda. Av desse har nærare 7000 millionar tonn enda opp som avfall. Forskarar har estimert at plastavfall som endar opp i havet frå menneske som bur nærare enn 50 km frå kysten, utgjer mellom 4.8 millionar til 12.7 millionar tonn kvart år.

Fleire forskarar har berekna at det samla volumet av plast i havet er mellom 75-199 millionar tonn. Produksjonen av plast vil truleg fortsetja å auka i åra framover, og utan nødvendige tiltak for å redusera tilførselen av plast til naturen, blir det forventa at mengda kan tredoblast fram mot år 2040 (samanlikna med tal frå 2016). Historiske estimater av volum og vekt av plast har vore basert på mengda avfall kvar innbyggar skaper, og kor stor del av avfallet som er plast.

Usikre påstandar om omfang og kjelder

I 2016 presenterte ein rapport påstanden om at det i 2050 vil vera meir plast enn fisk i havet målt i vekt, dersom verdssamfunnet ikkje tar nødvendige grep for å stoppe tilførselen av plast. Det fekk stor merksemd i media, men det har i ettertid vorte sådd tvil om påstanden. Det skylder mellom anna at det er stor uvisse knytt til metoden for å estimera både mengda fisk i havet og mengda plast som blir tilført. Ein annan påstand som har vore mykje omtalte er at 90% av forsøplinga i havet i verda kjem frå berre ti elvar. Påstanden kan gi inntrykk av at dei ti elvane bidrar med 90% av all plasten som blir tilført havet, noko som ikkje er riktig. Det som er riktig, er at 90% av plasten som blir ført med elvar til havet, kjem frå desse ti elvane. Når det er sagt er det forsking frå europeiske elver som tyder på at det er mindre makroplast som ender opp i havet frå elver enn antatt. Plast som endar opp i havet hamnar der på ei rekke ulike måtar, enten kastes den direkte i naturen, blir ført med vind og vann frå land eller mistast i samband med skipsfart, fiskeri eller annan aktivitet til havs.

Vil du sjekka ut fleire påstandar? Det kan du gjera her.

Det meste av søpla endar på havbotnen

Det er gjennomført kartlegging av marin forsøpling på havoverflata, i vassmassane og på havbotnen langs norskekysten og i Barentshavet. I ein studie som vart publisert i 2018, har forskarar kartlagt marin forsøpling i Barentshavet i perioden frå 2010 til 2016. I denne perioden vart det registrert funn av marin forsøpling i samband med fiske med botntrål, pelagisk trål i dei øvre delane av vassmassane og dessutan registrert funn av flytande marint avfall i havoverflata. Marint avfall blir observert i heile Barentshavet, og faktorar som tettleiken til avfallet, havstraumar og djupne er sentrale for korleis avfallet blir distribuert i vassøyla. Plast var den dominerande avfallstypen i observasjonane, og basert på funna i studien vart det estimert at gjennomsnittleg mengde plast i dei øvre 60 m av Barentshavet var på 0.011mg/m3 og 2.9 kg/km2 på havbotnen. Det er krevjande å estimera mengda forsøpling i det opne havet. Likevel er det mykje som tyder på at mesteparten av forsøplinga finst på havbotnen, og at det berre er ein liten del av avfallet som finst i havoverflata eller som driv i land på strendene langs kysten.

Vil du vite meir om plast i havet?

Gå til Marfos temaside