Hopp til hovedinnhold
Mye forsøpling blant steiner ved kysten.

Hva er makroplast?

Redigert:6.6.2023

Makroplast er den marine forsøplingen som er større enn en halv centimeter. Makroplast består av en stor variasjon av plast, fra små plastbiter til store gjenstander, som båtvrak og trålposer. Makroplasten er ofte gjenkjennbare gjenstander, men en del av makroplasten er også uidentifiserbare plastbiter.

Plasten som blir ryddet langs kysten og i havet er makroplast. Eksempler på makroplast det blir ryddet mye av i Norge er taustumper, isoporbiter, plastemballasje, kanner, garn, sneiper og plastflasker. Makroplasten gir viktig informasjon om avfall på avveie i naturen, som vi kan bruke til å identifisere kilder og iverksette forebyggende tiltak. Mindre makroplast bidrar også til å redusere risikoen for at dyr setter seg fast eller spiser plast.

Makroplast er alt fra små plastbiter til store gjenstander, og blir over tid brutt ned til mindre og mindre biter.

Makroplast brytes ned til mindre og mindre biter

Når en rydder makroplast hindrer en forsøpling generelt, og ved å fjerne makroplast reduseres også en av hovedkildene til mikro- og nanoplast i havet. I havet blir makroplasten over tid påvirket av naturkreftene og brytes ned i stadig mindre deler. Makroplasten går fra å være synlig avfall til å bli forurensning i havmiljøet som vi ikke kan se (mikro- og nanoplast) og som er vanskelig å fjerne. Underveis i denne prosessen oppstår det også ny makroplast med større risiko for miljøpåvirkning enn det opprinnelige produktet. En taustump er et eksempel på dette. Tvinningen går opp og blir til mange enkelttråder, og disse blir usynlige i vannmassen og ender i magen til fisk, havpattedyr eller fugler.

Datahavet om makroplast

Data om makroplast blir hentet inn gjennom ryddeaksjoner i Rent hav og Rydde i Norge. Det er også gjennomført flere kartleggingsprosjekter og det pågår overvåking gjennom OSPAR. Globalt pågår det datainnsamling gjennom ulike initiativer, men også monitorering, kartlegging og forskning for å få kunnskap om hvor plasten kommer fra, hvordan den forflytter seg i naturen og hvordan den blir brutt ned over tid. Metodene for innsamlingen av data om makroplast varierer, og det er derfor behov for harmonisering av dataene som samles inn nasjonalt og internasjonalt.