De mest kjente årsakene til makroplast fra skipsfart er tap av last og generelt avfall på avveie. Mikroplast slippes også ut fra gråvann og kloakk, slitasje på tauverk og avskalling av skipsmaling.
Tap av last
Tap av last kan forårsakes av ekstraordinære forhold slik som uvær, kollisjoner og grunnstøting, men hendelser kan også oppstå under vanlige forhold hvis lasten ikke er forskriftsmessig sikret. Overlast eller andre forhold kan føre til destabilisering, blant annet på grunn av feilaktig beregning av ballast, at fartøyet krenger eller sikringsutstyr svikter.
Konteinere som havner i sjøen blir ofte skadet, og innholdet blir spredt over store områder. Dette kan medføre omfattende forurensning i sjøen og på strender. Dette skjedde blant annet da flere tusen plastbadeender gikk tapt i Stillehavet i 1992 og da det gikk hull på en konteiner med plastpellets i Nordsjøen i 2020. Plastpellets pakkes ofte i store kvantum uten adskilte rom. Går det hull på en slik pakning, er det vanskelig å stoppe pelletsene fra å renne ut ukontrollert. Plastpellets sprer seg raskt i vannmassene, er til stor trussel for marint liv og er svært vanskelig å rydde opp.
Avfall på avveie
På samme måte som på land, er tilgjengelighet og velfungerende avfallssystemer avgjørende for gode oppfølgingsrutiner og holdninger til avfallshåndtering. Internasjonal lovgivning, som blant annet stiller krav til rapportering og avfallshåndtering om bord, har bidratt til å redusere dumpingen av avfall på havet. Likevel havner avfall i en del situasjoner på avveie. Ytre forhold er tidligere nevnt, men også manglende avfallssystemer, overfylte avfallsbeholdere og aktiviteter i forbindelse med reparasjoner eller produksjon kan gjøre at avfall havner over bord.
